FRYKT: Sextreffene innebærer å trosse det reaksjonære budskapet om at vi skal frykte hverandre, skriver artikkelforfatteren. Illustrasjonsfoto: NTB scanpix
FRYKT: Sextreffene innebærer å trosse det reaksjonære budskapet om at vi skal frykte hverandre, skriver artikkelforfatteren. Illustrasjonsfoto: NTB scanpixVis mer

Seksualmoral:

Knulling med fremmede er sunt

Nykonservatismen kan ikke få kapre #metoo. Vi som puler rundt, trenger å komme oss på en filosofisk offensiv.

Meninger

Dampen fyller den mørke badstuen. Kun noen blå lys fra under benkene lyser opp konturene av de nakne mennene rundt meg. Noen runker seg selv, andre runker eller suger hverandre. Tre varme dråper renner nedover den nakne kroppen min. Vann som har samlet seg i taket og til slutt gitt slipp.

Døren ut til gangen går opp og slipper inn litt lys, nok til at jeg ser gjenskinnet av en kukring, og til at jeg ser at jeg tenner på eieren. Etter litt kortvarig moro går vi opp i tredje etasje og har trekantsex. To måneder seinere har jeg offisielt blitt kjæreste og samboer med mannen.

Dette er en, visstnok, umulig historie, i hvert fall hvis vi skal tro debattant Jakob Semb Aasmundsen og filosof Henrik Syse. Aasmundsen hevdet i Samtiden nr 4-2017 at dagens generasjon unge voksne er «fanget i Tinder-alderens jernbur», mens Syse i Aftenposten 21. januar angriper populærkulturen.

Aasmundsen mener 1960- og 70- tallets seksuelle revolusjon gikk tapt for en ny, undertrykkende og kapitalistisk drevet sexkultur som driver ungdom til å spre nakenbilder av seg selv på nettet. Syse mener revolusjonen fjernet tabuer rundt sex og forflyttet det fra det private og over til den offentlige sfæren. Begge enes i at vi er blitt ute av stand til å inngå i meningsfulle, forpliktende, ansvarlige og monogame relasjoner.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Foto: Arne Walderhaug
Foto: Arne Walderhaug Vis mer

Alvorligst er Syses anklage om maktmisbruk som et trekk med dagens sexkultur. Frykten for anklager om å være pripne, og idealet om grenseløshet, gjør det visstnok vanskelig å snakke om «det vanskelige ved seksualitet», og Syse håper at #metoo skal være en vekker.

Den seksuelle frigjøring var en del av det radikale samfunnsopprøret på samme tid. Kriminolog Astrid Renland, som har skrevet Fra medsøstre til ofre, horer og streikebrytere (2007), mener derimot at sterke puritanske tradisjoner har gjort at seksualmoral i Norge sees på som et offentlig anliggende og at venstresidens politiske prosjekter derfor er blitt preget av puritanisme, samtidig som venstresiden manglet en kritisk analyse av moralske forestillinger rundt seksualitet. Med dette ble den puritanske seksualmoralen videreført.

Motivene for å ta kontakt med andre på online-apper for sextreff forklares gjerne som et utslag av bruk-og-kast-mentalitet, og dagens sextreff-kultur beskrives gjerne som blottet for lyst. I stedet skrives den inn i en historie om sykelig promiskuitet, som i Victoria-tiden med sin angst for kvinner som solgte sex og påførte uskyldige menn syfilis. Da aids ble oppdaget på 1980-tallet, ble den homofile mannen symbolet på den samme samfunnsfiendtlige promiskuiteten.

Frykten for aids ga næring til seksualfiendtlige krefter som angrep, ikke bare homofile per se, men hele vår promiskuøse livsstil. Aidskrisen medvirket også til et normaliseringspress innad i homobevegelsen, som byttet ut idealet om fri sex med monogami og ekteskap.

Amerikaneren Tim Dean er professor i engelsk og studerte homofile menns sextreff-kultur, blant annet gjennom deltagende observasjon på sexklubber. En av deltagerne i studien beskriver vilkårlig knulling mellom fremmede menn som «ubegrenset intimitet».

Avseksualiseringen av seksualiteten er derimot et kjennetegn på hvordan skeive menns seksualitet behandles etter at hiv-epidemien kom på 1980- tallet, forteller Dean i boken Unlimited Intimacy. Reflections On The Subculture Of Barebacking (2009).

I stedet for å forstå seksualiteten i lys av seksuell helse og erotisk lek, avkles seksualiteten dens fantasi, intimitet og nytelse. Seksualiteten er redusert til å handle om sykdomsforebygging, og overgrep. Gledesaspektet ved seksualitet blir som Anders Røyneberg i Sex og Samfunn har pekt på, borte i forferdeliggjøring og pekefingermentalitet som preger debatten om unges deling av nakenbilder.

Homohistorien viser at sextreff-kulturer er av gammel dato. Kritikere av sexkulturer overser gjerne at det de kritiserte faktisk er kultur, med egne arenaer, tradisjoner, tekster og trossystem. Den moderne skeive menns sextreff-kultur heter cruising, som kort fortalt er når menn som har sex med menn (msm) jakter på sex med andre menn på offentlige arenaer. Offentlig betyr i denne sammenheng at sexen foregår utenfor hjemmet, som pornofilm-kinoer, videoklubber, barer med egne rom for å ha sex i, sexklubber og homsesaunaer, i tillegg til offentlig parker.

Voldtekt, ran og seksuelt overførbare infeksjoner er de åpenbare motargumentene mot å knulle med fremmede. Den fremmede kan være en mulig trussel, men samtidig søker vi den fremmedes bekreftelse av bildene av oss på Internett, en avsuging fra den fremmede i en park, eller bare nyter den fremmedes nærvær mens vi sitter på café, eller går nedover Markveien.

Opplevelsen av å gå tapt i et hav av kropper, lukter, og smaken av menn, å smelte sammen med en annen kropp. Det er motivasjonen til å ta risikoen med å møte fremmede.

Dean henviser til psykoanalysen og forklarer at det oppstår en trygghet og nytelse den dagen mennesket blir et «jeg», den dagen vi får en egen identitet. Sex skaper utrygghet fordi det gjør grensen mellom kroppene, og vår integritet, utydelig. Samtidig kan denne angsten gi opphav til en egen distinkt form for nytelse. Nytelsen ved å oppgi seg selv oppleves gjerne som mer intens enn den nytelsen som utspiller seg innenfor trygge, vante rammer.

Dean forteller også at vi gjennom vilkårlig sex med fremmede møter noe fantastisk, og som ingen av oss eier, men som oppstår kun i møtet mellom erotiske lekekamerater. Vi møter ikke bare den fremmede, men vår egen og den andres «annenhet» – det fremmede ved den andre.

Derimot er den offentlige samtalen preget av frykt. Frykten for den fremmede, og frykten for makt. Frykten for utradisjonelt samliv der det fremmede er satt opp mot tradisjonelle familieverdier. Fryktens språk er maktens språk, og Dean hevder den søker å bygge opp under klasseskiller, etnisk segregering og fremmedfrykt. Oppmuntringer om sikkerhet blir dermed reaksjonært mens risikotagning og tilfeldig seksuell kontakt med folk som er annerledes blir en del av en demokratisk kamp mot makta.

At jeg er en del av en hærskare av menn som knuller rundt med et oppdrag om å være forkjempere for liberaldemokratiske verdier som mangfold er en forlokkende tanke. Men på seksualiserte arenaer for msm signaliserer kroppene våre - tatoveringer og piercinger, men også kroppens utseende - gruppetilhørighet.

På de samme arenaene dyrkes også hypermaskuline kroppsidealer. Hvor fornøyd man ender opp, bestemmes i stor grad av hvorvidt man lever opp til disse idealene for muskelstørrelse, kroppshår, høyde og størrelsen på kuken. I tillegg spiller etniske stereotypier inn i enkelte menns utvelgelse av partnere.

Dean beskriver likevel sextreff som et etisk prosjekt, og jeg mener det er viktig å understreke potensialet for utøvelse av moralsk ansvar i et hvert seksuelt mellommenneskelig møte.

På en sexklubb kan man stille seg opp etter en vegg og bli knullet av x antall menn uten å snu seg for å se hvem de er. Eller man kan stikke pikken gjennom et gloryhole og bli sugd av en for alltid ukjent person på andre siden. Mens noen mener at sextreff formidlet gjennom datingapper gjør at brukerne reduserer hverandre til kropper og til handelsvarer som brukes og kastes, vil andre forklare gruppesex mellom menn på institusjonaliserte sexarenaer som lek.

Leken er kreativ og intim, den er helsefremmende, bidrar til dannelsen av grupperelasjoner, og den skaper en egen form for kommunikasjon. Det uforutsette er en del av nytelsen.

Erfaring viser at sexarenaene for skeive menn også er sosiale arenaer. Menn tar pauser fra sex, går til baren og slår av en prat. Ut fra det utvikles vennskap. Samtalene med ukjente flyter gjerne lettere på fetisj- og sexklubber. Kanskje fordi vi ikke har hensikter å skjule. Dean viser hvordan vilkårlig sex danner slektskap mellom menn.

Vi kan også tenke oss at datingapper bidrar til at cismenn og transmenn kommersialiserer hverandre mindre enn vi gjør på tradisjonelle institusjoner for sextreff. Det en logg over hvem man har kommunisert med på appene, og dersom sexen gjennom en app er givende, er sjansen større for at rundbrenneren ender opp i en fastere relasjon av et eller annet slag, enn etter et offentlig «tøm og røm»-møte.

Det er likevel grunn til å anta at datingapper snevrer inn hva som oppleves som gangbare skjønnhetsidealer. Det betyr ikke at det å sees som en «hel» person alltid og i alle sammenhenger må være et ufravikelig mål. Å sees på som et seksuelt vesen kan dessuten være å bli sett som nettopp et helt menneske. Fri for alt det pretensiøse.

Å være ærlig på at det er sex man vil ha, å kle seg naken foran andre, å gi uttrykk for hva man liker, og at man gir seg hen, ja, da gjør vi oss også sårbare. Med mindre man tilhører den lille prosentandelen som betegnes som psykopater, er det lite sannsynlig at man slår av medmenneskeligheten selv om sex og kropp er målet for et møte mellom to personer, og i de fleste tilfeller blir man respektert og ivaretatt. Det er altså snakk om omtanke, og jeg vil påstå, en form for kjærlighet. Tid behøver ikke være et kriterium for hvorvidt en relasjon kan ansees som ekte.

Datingapper og institusjoner for sextreff kan også bidra til at vi overskrider grensene for sosiale kategorier. Menn av alle sosiale lag og av alle etnisiteter besøker homsesaunaen Hercules i Oslo. Gjennom datingapper treffer jeg også asylsøkere for sex. Dersom kroppen, og ikke asylsøkernes sosiale kategori, er motivet for at jeg treffer dem, ligger det en sosial dyd i å redusere andre til kropper og kjønnsorganer.

Kroppen som kriterium betyr samtidig at andre kriterier, som sosial klasse eller status i politiets utlendingsregister, faller bort. Sextreffene innebærer å trosse det reaksjonære budskapet om at vi skal frykte hverandre, og møter mellom fremmede gir muligheten for møtet med det fremmede ved den andre.

Veien mot å moralisere over andres valg er kort dersom vi ikke anerkjenner at man forstår virkeligheten ut fra ulike kroppslige opplevelser av den. Det skrev Hansen og meg i kronikken Fra skyld og skam, til livsbegjær i 2013, der vi kritiserte den svenske forfatteren Jonas Gardell for å sette premisset for hvordan vi skal forstå det å leve med hiv i dag, gjennom bokserien Tørk aldri tårer uten hansker (2013).

At nye generasjoner hiv-positive, som Hansen og meg, ikke nødvendigvis forstår et liv med hiv som en byrde, og hvordan vi forholder oss til, blant annet, sex, bestemmes av de samfunnsmessige forholdene vi lever under.

Dagens hiv-medisiner gjør at hiv ikke er en dødsdom og at vi heller ikke kan smitte andre om vil følger opp medisineringen. Gardell og andre debattanter opplevde derimot den gryende aidskrisen som en eksistensiell trussel, og vurderer gjerne handlingene til unge msm ut fra det perspektivet.

Det gjør vondt å lese at praksiser jeg finner gledesfulle, meningsfulle og så utrolig riktige, blir beskrevet som en trussel. Aasmundsen og Syse står fritt til ikke å like en kultur som de opplever som fremmed. Det er derimot søkt å videre trekke slutningen at sextreff-kultur derfor må være usunn og en trussel mot monogamiet og verdier som ansvar.

Det grunnleggende overfladiske er meningsfylt og vakkert. Gjennom å avseksualisere menneskene de kritiserer, ikke å behandle sextreffkulturer som nettopp kultur, og å nekte for at vilkårlige seksuelle relasjoner kan være intime og meningsfulle, er Aasmundsen og Syse med på å nekte de av oss det gjelder våre perspektiver å slippe til. Det frustrerende er at de går inn i en offerrolle, blinde for at de har ideologisk makt – makten til å definere sannheten på vegne av andre.

Nykonservatismen har vært i emning lenge, og den sniker seg inn i samtidige diskusjoner om alt fra deling av nakenbilder, ensidig kritikk av vilkårlig sex, og nå også debatten om emneknaggen Metoo. Det som trengs er kritiske analyser av moralske forestillinger rundt seksualitet. Vi som puler rundt, trenger å komme oss på en filosofisk offensiv.​