MEDLEMSJUKS: Ransaking i SOS Rasisme sine lokaler i Haugesund i 2012, på jakt etter dokumentasjon på medlemsjuks. Foto: Jan Kåre Ness / NTB scanpix
MEDLEMSJUKS: Ransaking i SOS Rasisme sine lokaler i Haugesund i 2012, på jakt etter dokumentasjon på medlemsjuks. Foto: Jan Kåre Ness / NTB scanpixVis mer

Medlemsjuks

Knusende dom mot SOS Rasisme – igjen

Tiden er inne for å sende illusjonen om tillitsbaserte ordninger på skraphaugen. Takket være SOS Rasisme.

Kommentar

Da Haugaland tingrett i november i fjor avsa sin knusende dom over de åtte tiltalte i saken om medlemsjuks, kursjuks, forsikringssvindel, utroskap og trygdebedrageri, var det grunn til å håpe at sagaen om massebevegelsen SOS Rasisme og elitetroppene i den kryptiske maoistgruppa Tjen Folket var kommet til en ende. Men neida, fire av de dømte anket deler av dommene i håp om frikjenning eller mildere straff. Slik skulle det ikke gå. Samtlige anker ble forrige uke enstemmig nektet fremmet av Gulating lagmannsrett.

Rettssaken mot åtte av nøkkelpersonene i SOS Rasisme var en maraton som strakte seg over hele første halvår av 2016. Ni skarpskodde forsvarsadvokater anført av John Christian Elden kjørte et kontinuerlig angrep mot aktoratets påstander, og store deler av de opprinnelige tiltalene ble frafalt underveis. Det var imidlertid mer enn nok igjen til å dømme alle.

Dommen ble et omfattende dokument på 341 sider. Til sammenlikning var dommen i Oslo tingrett mot de seks tiltalte i saken om Norsk Målungdoms medlemsjuks fra 2003 på bare 15 sider, inkludert alle formalia. Selvsagt har det betydning for omfanget at målungdommene hadde tilstått. Deres svindel var da også langt mer amatørmessig utført enn det komplekse systemet SOS Rasisme iverksatte.

De 341 sidene Haugaland tingrett brukte noen måneder på å skrive, er langt mer enn bare en vurdering av aktuelle paragrafers anvendelse. Dokumentet er en grundig gjennomgang av et mangeårig system av ulovligheter nøye planlagt av en gjeng som i sitt politiske liv anser det norske samfunnet som illegitimt, og at det derfor er helt greit å tyne penger ut av fellesskapet uten hensyn til regler. Gjengen kaller seg Tjen Folket.

Gulating lagmannsrett besluttet altså at de fire ankene ikke skal fremmes i nye forhandlinger. Slutningene, på tilsammen 34 sider, er grundige dokumenter som viser at de har lest tingrettens dom nøye. Det er ikke lenger noe å hente ut, for de dømte.

Mange norske støtteordninger forvaltes utfra en vag ønsketenkning om mottakernes iboende rettskaffenhet. Begrepet som brukes er at ordningene er «tillitsbaserte». Norges kollektive selvbilde er avhengig av slik tillit. Den er et særtrekk som skiller steinrøysa fra de fleste andre land.

Dessverre er denne tilliten en illusjon. Ikke engang nordmenn bor i en eplehage der porten kan stå åpen og alle fritt får forsyne seg fordi ingen vil ta mer enn de skal. De som er satt til å forvalte alle millionene i de tillitsbaserte ordningene må nå ta ansvar og innse at en så rosenrød illusjon bare er dum. Kontrollrutinene må skjerpes. Da vil mer penger kunne gå til dem som skal ha dem, og mindre til snyltere og sjarlataner.