Knusende kritikk

Med akademisk tyngde plukker tre faghistorikere fra hverandre Marte Michelets «Hva visste hjemmefronten?».

HJEMMEFRONTEN-DEBATT: Marte Michelets to år gamle bok «Hva visste hjemmefronten?» har blitt gjenstand for ny debatt i høst, etter at tre historikere har skrevet en motbok. Foto: Anita Arntzen / Dagbladet
HJEMMEFRONTEN-DEBATT: Marte Michelets to år gamle bok «Hva visste hjemmefronten?» har blitt gjenstand for ny debatt i høst, etter at tre historikere har skrevet en motbok. Foto: Anita Arntzen / Dagbladet Vis mer
Publisert

Marte Michelets «Hva visste hjemmefronten?» slo ned som en bombe i norsk offentlighet i 2018. Den reiste viktige spørsmål om lite belyste sider ved norsk krigshistorie. I en fortellende form, ved hjelp av ukjente kilder og et omfattende noteapparat, fortalte den en helt ny historie om Holocaust i Norge.

I min anmeldelse konkluderte jeg med at det ville bli høstens mest diskuterte bok og derfor årets viktigste. Og boka satte dette mørke kapitlet på dagsorden i ukesvis. Aldri har jeg opplevd en like intens og lærerik diskusjon i aviser og sosiale medier. Etter seks uker endte det hele med en heldagskonferanse i Samfunnssalen i Oslo sentrum, i regi av Universitetet i Oslo og Holocaust-senteret. På podiet omtalte flere av landets ledende historikere boka som en øyeåpner, men det var også dem som var svært kritiske – deriblant to av forfatterne av høstens motbok.

Motbok fra historikere

Med Elise B. Berggren, Bjarte Bruland og Mats Tangestuens utgivelse av «Rapport frå ein gjennomgang av Hva visste hjemmefronten?», har debatten tatt en ny retning. Fra å handle om vanskelige sider ved norsk historie, dreier den seg nå om Michelets bok og Gyldendal Forlag. Etter at åtte etterkommere av sentrale motstandsmenn har varslet et mulig injuriesøksmål, er situasjonen blitt svært tilspisset. Vil det komme til en rettsak? Kommer forlaget til å trekke boka? Hvordan skal Michelet svare på kritikken?

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer