Knuste drømmer

BOK: I mengden av internasjonale bestselgere, er det få som blir mer enn døgnfluer. «Mr. Pip» (2006) av Lloyd Jones fra New Zealand, er av de få. Jones har skrevet en roman lagt i munnen på en 13 år gammel jente fra en stillehavsøy, der Dickens «Store forventninger» spiller en sentral rolle. Den nokså smale boka er nydelig, til tross for sin virkelighetsnære brutalitet

Uhyrlige gjerninger

Tidlig på nittitallet jobbet Lloyd Jones som journalist, og dekket borgerkrigen på stillehavsøya Bougainville. Øya har den rikeste kobbergruve i verden, og regjeringen i New Guinea gikk brutalt til verks for å få kontroll over rikdommen. Den blodige borgerkrigen som fulgte, ble ifølge Lloyd Jones en krig «hvor de mest uhyrlige gjerninger fant sted uten én gang å vekke omverdenens forbitrelse.»

Stormaget modernitet

«Mr. Pip» er lagt til denne borgerkrigen. Den 13 år gamle Matilda bor sammen med sin mor på øya. Faren har reist til Australia for å jobbe for et gruveselskap der. Han er, til den dypt troende morens forbitrelse, blitt en stormaget og litt alkoholisert «moderne» mann. Det var meningen at Matilda og moren skulle flytte etter, men krigen gjør at øya blir isolert. Alle forsyninger utenfra stoppes, skolen stenges og den livredde befolkningen må klare seg på det de har.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Conrad-aktig

Det er noe Joseph Conrad-aktig over denne boka. Spesielt over bokas selsomme heltemodige antihelt Mr. Watts. Han er til de innfødtes skepsis hvit, og har bosatt seg på øya med sin gale «svarte» kone. Mr. Watts bestemmer seg for å åpne skolen igjen. Det eneste lærematerialet han har er boka «Store forventninger». Øyas barn kommer derfor til å flykte fra krigshelvete gjennom den fiktive skjebnen til Dickens Pip fra Victoria-tidas England.

Følelsen av hvitt

En av Jones store bedrifter er den originalt rene og naive måten han framstiller klassikeren Dickens på. Stillehavsbarna grubler over rare ord som myr og proviant, og kommer til å identifisere sine egne forventninger med foreldreløse Pips. «Mister Pip» er også ei bok om en utdøende kultur som blir overkjørt av kapital og stormakter. Den forteller om øyas opprinnelige kultur uten å bli sentimentalt svermeri. Mr. Watts lar øyas voksne befolkning supplere undervisningen gjennom å fortelle «det de vet». Og barna lærer om sanger som kurerer hikke, om planter og vindretninger, om døde fiskers knuste drømmer, og om farger. Fargen blått, men også følelsen av hudfargen svart og hvitt.

Dypsindig og original

«Mr. Pip» utvikler seg fra en naivt humoristisk uskyld, til å bli en fortelling om de skrekkeligste overgrep og brutaliteter. «Store forventninger» kommer til å spille en absurd rolle. Regjeringsstyrkene straffer øya for å ha gjemt de farlige opprørerne Mr. Dickens og Mr. Pip, noe som gjør boka til en original og dypsindig fortelling om kunstens rolle. Og om store forventninger og knuste drømmer. Gjennom fantastiske Mr. Watts: «En mann som ikke hadde fått annet enn smuler, men som hevdet at det var hans livs beste måltid.»