Knut Borge

For to år siden ansatte Knut Borge seg selv. Da var det 13 år siden han hadde hatt fast jobb. Han har ikke angret en dag på at han takket nei da NRK tilbød ham det. Altmuligmann med språket som verktøy er hans varemerke, og han blir utålmodig hvis han ikke får gjøre litt av alt. Selv mener han at han hadde fått yrkesforbud hvis han hadde blitt sluppet løs andre steder enn i media.

Favoritter m.m...

To om Knut

- Vi må sitte et sted vi kan røyke, sier Borge, og fisker opp en Rød Tiedemanns før vi har fått tid til å si karbonade-med-løk. Han var en av dem som sto bak forslaget om røykeplikt i NRK-kantina for noen år siden.

Det har blitt mye Knut Borge på tv i jula, enten som programleder eller som gjest i tre forskjellige kanaler i løpet av få dager. Over nyttår fortsetter han som programleder for reisespørreleken «Jorda rundt» på TVNorge for andre sesong.

BORGE DUMPET TILFELDIGVIS

innom ukebladredaksjonen Alle Menn etter endt førstegangstjeneste, og fikk smaken på media. Dette brakte ham videre til en morsom tid i VG, men Knut Borge merket at han hadde mye mer på lager.

- Jeg ble lei av å speile alt det andre artige mennesker drev med, jeg ville over på den andre siden og gjøre de morsomme tingene selv.

Dermed bredte han ut vingene i NRK radio, hvor han møtte sin faste makker gjennom mange år, Torkjell Berulfsen. Og det var da det tok av. Knut Borge skulle ta igjen alt det forsømte, og bodde omtrent på flatseng i NRK på midten av 80-tallet. Radarparet tøyset og tullet seg fram til suksess sammen med radiohumorister som Otto Jespersen, Rune Gokstad, Øystein Bache og Turid Øversveen.

Sistnevnte har forresten aldri glemt opplevelsen av å ha Knut Borge liggende over seg i en vannseng mens han sang «Hvite måke, hils mine kjære» til et innslag i nattradioen.

- Det var jo mot alle odds at vi skulle få slik suksess, husk på at dette var radio, og i tillegg midt på natta! I dag har vi en ren stand-up-komiker-radio, jeg har ikke noen særlig sans for det. Stand-up-generasjonen er flinke til å markedsføre seg, men det er jo ingen som prater normalt lenger! Det er viktig å finne sin egen stil, men jeg tror på det ujålete. Publikum liker å bli snakket til på en naturlig måte, sier Borge.

ETTER Å HA LEDET

Spellemannprisen sju ganger synes Borge det var mer enn nok av akkurat den materien.

- Spellemann-komiteen hadde vel fått mer enn nok av meg også, ler han. Og er det noe han ikke vil, så er det å bli forutsigbar og ensporet. Han vil helst gjøre litt av alt.

- Jeg ønsket ikke å bli noen husnisse i Spellemann-showet, det er viktig for meg å få litt variasjon. Dessuten har jo Spellemannprisen blitt en orgie i rock'n'roll. Alt skal være så trendy og klisjépreget, sier jazzentusiasten.

Redselen for å bli satt i bås var også årsaken til at Borge takket nei til å lede «Jeopardy» da det kom til Norge. Han visste at han da ville bli Mr. Jeopardy med hud og hår. Humoristen vil heller være sin egen sjef, og elsker muligheten han har til å veksle mellom radio, tv, skriving og konferansieroppdrag.

- Norge er for lite til at jeg bare kan frilanse innenfor ett medium. Jeg blir utålmodig hvis jeg bare må gjøre én ting, og kunne aldri tenke meg å spesialisere meg. Jeg holdt på å få fast jobb i NRK, men trakk meg den dagen fristen gikk ut. Jeg fikk plutselig en urofølelse, og jeg hadde lyst til å snuse litt på tv også, og det gikk jo ikke an å gjøre det samtidig med fast jobb i radio.

Det er likevel radio som er og blir kjernen i alle Borges prosjekter. Der kan han vise seg som den ordkunstner han er, noe som også ble bekreftet da han fikk Riksmålsforbundet og Norsk lytterforenings ærespris i 1996. Hans egen kommentar til prisen var at «hvis mine gamle norsklærere makter å registrere dette, så vil de mene at vårt samfunn er på vei utfor stupet».

DET ER OGSÅ HANS LEK

med språk og humor som gjør ham så ettertraktet som konferansier på de forskjelligste evenementer, noe han klarer å presse inn mellom programlederjobber, jazzprogrammet «Swing & Sweet», «Herfra til halv Ti» og jazzcruise i Karibia. Men ingen jobber utføres noensinne halvveis, Borge har et solid byggekloss-system i bunnen som han bruker i alle sammenhenger. Konferansierteknikken ligger i å spille riktig.

- Jeg blir en slags skuespiller som spiller rollen som Knut Borge, som egentlig ligger langt fra den virkelige Knut Borge. Den offisielle Knut Borge er langt mer utagerende enn den fredsommelige og litt tilbakeholdne personen jeg egentlig er, sier Borge ublygt tyggende på sin andre sukkerbit. Han hevder å ikke duge til noe annet enn å være i media.

- Jeg kunne ikke gjort noe annet, jeg ville vært en katastrofe i alle andre yrker.

Knut Borge har likevel en del ting på ønskelista som han ikke har fått gjort ennå.

- Jeg skulle gjerne ha snust litt mer på film, det er det eneste mediet jeg ikke har noe særlig kjennskap til. Mer skriving hadde jo også vært gøy, noe spalteaktig i en avis eller blad eller bøker. Men jeg kan jo ikke få gjort alt heller, så jeg må nok la det toget gå for denne gang, sier Borge. Og understreker at det er viktig for ham å ha operasjonsfrihet i så mange retninger som mulig.

JAZZEN SKAL HA HOVEDSKYLDEN

for Borges dårlige artium, så dårlig at han fikk karakteren «Horror» i spansk forretningskorrespondanse. Knut tyvlånte jazzplatene til sin eldre bror, og snart var det lite annet som sto i det borgske hodet. Hans far lurte på hva i all verden Knut skulle med denne «schessen», men et par tiår etter skulle det bli en populær og innbringende geskjeft for sønnen. Totto Osvold introduserte Borge til jazzveteranen Leif «Smoke Rings» Anderson, og da var det gjort. Paret har swinget seg på radioen gjennom snart 13 år med «Swing & Sweet», samt en rekke CD-utgivelser med samlede perler.

- Det ligger en egen magi i å jobbe i par med noen, sier Borge. Han går likevel solo når han fram til våren leder reisespørreleken «Jorda rundt» på TVNorge. Selv hevder han å være veldig lite eksotisk i reiseveien.

- Jeg kan ikke skryte på meg en fjelltur i Nepal, hvis det er det du mener, men jeg liker å reise, sier Borge, som i februar vender nesa mot Karibia til nok et konferansieroppdrag, denne gangen i jazzens regi.