Knut i den store verden

Neste uka spiller fem norske band under den internasjonale musikkmessa i Austin, Texas. Knut Schreiners sjanser for gjennomslag er doble: han spiller gitar i både Turboneger og Kåre and the Cavemen (i USA kalt Euroboys).

-Her en natt da jeg lå og sov, sier Knut Schreiner.

Det er en av disse ubehagelig klare marsdagene, når alt er foruroligende lyst. En slik dag som rockemusikere ikke kler noe særlig, en dag de skåner seg for, i hvert fall de av dem som ikke kler solbriller.

-Eller, jeg sov vel ikke, fortsetter Schreiner, -Jeg var vel heller i en slags twilight zone. Der og da fant jeg faktisk en oppskrift på hvordan man lager terningkast-seks-plater.

-Javel?

-Jeg hadde det helt klart for meg i noen sekunder, jeg kunne skrevet det ned, stappet det på en flaske og gjemt det i en bankboks.

Schreiner kaster et blikk på båndopptakeren for å kontrollere at den fremdeles går.

-Men?

-Men da jeg våknet igjen, var det litt mer diffust. Det lille jeg husker vil jeg ikke gå ut i media med, for å si det sånn. Det er viktig å beholde en viss mystikk.

KÅRE AND THE CAVEMENs frontmann er rent geografisk presset opp i et hjørne i Oslo-kafeen Will's. Han har tatt av seg den svarte dunjakka han har fått gratis av Levi's - og lua med amerikanske striper og stjerner. Om tre dager reiser han til en gedigen musikkmesse i Austin, Texas, for å slutte seg til stjernene. Som gitarist og udiskutabel frontmann i Kåre and the Cavemen - og noe mer tilbaketrukket gitarist i disse dagers mest omtalte norske band, Turboneger.

-Hvordan er det ikke å være frontfigur?

-Det er deilig å bare stå å spelle gittar. Plugge rett i forsterkeren og spelle drithøy, fet deathpønk. Jeg skal jo liksom være Turbonegers Slash, sier Schreiner og lener seg over båndopptakeren igjen.

-Bandets visuelle hjørnestein, et glam-inferno på venstre siden av scenen. Og det er faktisk mer komfortabelt enn å stå med det hele og fulle ansvaret.

-SÅ DET ER EN PÅKJENNING å fronte Kåre and the Cavemen?

-Neida, det er helt fett det, men av og til er det kult å bare være en rendyrket gitarhelt. Hehe. Jeg tror ærlig talt ikke bakmannen Schreiner skiller seg noe særlig fra frontmannen. Jeg konsentrerer bare om å være flink hele tiden, gjøre bra plater, bra konserter, posere bra på bilder og sånt. Det er stort sett det det går ut på.

-Er du ironisk nå?

-Nei, jeg prøver bare å forklare hva slags forhold jeg har til det jeg driver med. Jeg klarer ikke å forholde meg til alt snakket om 90-tallsironien. Vi har ikke noe med det å gjøre, vi har bare en litt bedre rockforståelse enn de fleste. Vi har et godt grep om underholdningsaspektet. Det skal være litt entertainment og bomber og flash og moro.

KNUT SCHREINER ble innlemmet i skandaleombruste Turboneger i fjor sommer. Først som vikar, da lead-gitarist Pol Pot Pamparius reiste til Thailand for å drive bar. Jobben ble permanent da Pamparius returnerte til Norge med stive fingre og bestemte seg for å legge gitaren på hylla og åpne pizzarestaurant på Kolbotn.

-Omstillingen fra Cavemen til Turboneger var enkel, sier Knut Schreiner og tar en lang pause.

-Turboneger er et veldig karikert band, det er et lite teater. Når man tar tegneserierock-konseptet til sånne ekstreme høyder så er det egentlig ganske - lett.

-Er ikke Kåre and the Cavemen også et teater?

-Vi har den samme skoleringen, helt klart, vedgår Schreiner.

Teateret Kåre and the Cavemen ble både hyllet og foraktet rundt utgivelsen av debutplata «Jet Age» for et drøyt år siden. Bandet forlot en playback-spilling direkte på TV2, de oppfordret folk til å erstatte tobakken med hasj under en konsert på Vestlandet, knuste en TV på et hotell i Kristiansand, og, som de aller fleste vel husker, trommis Kåre blottet tissen sin på et promotion-bilde, gjengitt i Dagbladet.

-Enkelte syntes kanskje at vi tok på oss litt for store sko. Norge er et litt grått land. Det er mye murring her. Etter mange år i band hadde vi lyst til å føle suset av å være rockestjerne. I en periode var vi ikke så langt unna, men i lengden funka det ikke.

-Nådde dere toppen eller bunnen da Kåre tok av seg buksa?

-Det var helt klart et høydepunkt som blir stående for ettertiden. Jeg synes rett og slett det var ganske fett.

-Var det tilfeldig at det var han og ikke deg?

-Nei, Kåre er faktisk litt bedre utstyrt enn meg.

DE BRUKTE MANGE STORE ORD for å forklare hva slags plate «Jet Age» var. Knut Schreiner sa i et intervju at en av intensjonene var å skildre «unge menneskers framtidsfrykt, forvirring - men også håp - oppunder tusenårsskiftet». Relativt ambisiøst med tanke på at det var en instrumentalplate.

-...altså, det vi sa, det sa vi for å få blest rundt utgivelsen. Og det greide vi. Det var ikke meningen at folk skulle henge seg opp i det, forklarer Knut Schreiner.

-Så dere var ikke opptatt av verken framtidsfrykt eller år 2000?

-Neeei. Hvem sa vi det til?

-Til Natt og Dag.

-Å. Det intervjuet ble skrevet av meg og Tomas Seltzer, sammen, sier Schreiner.

Til orientering er Seltzer, ved siden av å være Natt og Dag-skribent, gitarist i Turboneger.

-Han skrev mest, spurte «hva synes du om dette?», og jeg svarte greit. Tomas er jo en ganske pompøs fyr.

-Det du sa om at du ville bekjempe middelmådighetens destruktive krefter, var det også bare vrøvl?

-Nei, det står jeg inne for fremdeles. Norge som musikknasjon har inkompetanse og middelmådighet i alle ledd...

Schreiner ser litt distrahert ut.

-Nå stoppa teipen, sier han og peker på båndopptakeren. Han venter mens jeg snur kassetten, så oppsummerer han:

-...hver dag tenker jeg at hoder må rulle i denne bransjen, hver dag må jeg tuppe folk i ræva.

TURBONEGER ER ET ROCK'N'ROLL-BAND som leker med alle 70-tallets klisjeer. Kåre and the Cavemen, som i USA opererer under navnet Euroboys, er et glamorøst og sjangerflørtende instrumentalband med Beach Boys som den hyppigst nevnte referansen.

-Schreiner; er Texas staten for deg?

-Austin er en bra by, jeg har spilt der før. Austin er faktisk en av de kuleste amerikanske byene jeg har vært i.

-Du er hyppig observert i cowboyhatt i det siste?

-Ja, men det har ingenting med Texas-turen å gjøre. Turboneger er et hatteband, opplyser Knut Schreiner med et visst ettertrykk.

-Jeg er litt lei av cowboyhatten, har hatt lyst til å bytte den ut med en skotsk lue med dusk på. Med et rutete skjerf til, kanskje. Litt mer sånn Rod Stewart-stil, litt positiv hooliganism.

-Skotsk skjørt også?

-Nei. Ikke kilt. Det blir for dølt. Men jeg tror jeg skulle kledd lua bra.

-Den ville ikke sklidd ned foran øynene da?

-Jeg har et litt lite kranie, jeg har nok det, medgir Knut Schreiner.

Han tar en pause igjen. Lener seg forover, slår blikket ned mot opptakeren. Båndet går.

-Jeg har et lite kranie, men et ego stort som et hangarskip.

<B>EUROBOY:</B> -Hvis ikke vi får Spellemannsprisen for «Jet Age», blir jeg dypt skuffa.