Knutepunktfestivaler gjør seg folkelige og sexy

Men det er det ikke alle som liker.

BRED APPELL OG FOLKELIGE: Mange sjangerstyrte knutepunktfestivaler bruker i stadig større grad kommerse og folkelige rockartister for å trekke publikum, få en bredere appell og gjøre seg sexy. Hva gjorde for eksempel Joakim Thåström på kirkefestivalen Olavdagene i fjor - sammen med Patti Smith og DumDum Boys, spør flere i Festival-Norge? Illustrasjonfoto fra Hovefestivalen: Anders Grønneberg
BRED APPELL OG FOLKELIGE: Mange sjangerstyrte knutepunktfestivaler bruker i stadig større grad kommerse og folkelige rockartister for å trekke publikum, få en bredere appell og gjøre seg sexy. Hva gjorde for eksempel Joakim Thåström på kirkefestivalen Olavdagene i fjor - sammen med Patti Smith og DumDum Boys, spør flere i Festival-Norge? Illustrasjonfoto fra Hovefestivalen: Anders GrønnebergVis mer

Kulturforsker Georg Arnestad kommer med flengende kritikk av kulturstøtten til Festival-Norge.

Han etterlyser en bred og grundig evaluering av knutepunktstøtteordningen.

Rock for bred appell Arnestad ser en utvikling der disse sjangerfestivalene engasjerer pop- og rockartister for å få bredere appell og større publikumstilfang.

I går rettet en rekke stemmer innenfor Festival-Norge kritikk mot skjevfordeling og konkurransevridning. De etterlyser klarere og strengere retningslinjer for bruk av offentlig støtte.

- Kulturdepartementet har aldri foretatt en grundig, kunnskapsbasert evaluering av ordningen, sier Arnestad.

Subsidierer dyre artister Han, som var med på å skrive kulturmeldingen «Kultur i tiden» i 1992 - der ideen om knutepunktfestivaler ble lansert - har ved flere anledninger uttalt seg kritisk til hele ordningen.

- Departementets gjennomgang er ikke en overordnet evaluering. Dessuten er den heller ikke offentlig, sier Arnestad.

Han er betenkt over at staten subsidierer dyre kommerse artister til festivaler de kanskje egentlig ikke hører hjemme på.

Et annet punkt er hvordan knutepunktfestivalstøtten blir dirigert av staten. Forutsetningen for støtten er at kommune og fylkeskommune bidrar med ytterligere 40 prosent av støtten.

Staten dirigerer Olavsfestdagene i Trondheim får nærmere ti millioner statlige knutepunktkroner. Det forutsetter at kommune og fylke bidrar med ytterligere fire millioner.

- På den måten legger staten bånd på kommune og fylkeskommune, som da binder opp store kulturmidler til én festival.

Arnestad og flere kulturforskere har tidligere kritisert departemetet og etterlyst handling - uten å ha blitt hørt. Han forteller at Enger-utvalget, som la fram sin kulturutredning tidligere i år, nettopp tar opp denne problemstillingen, og dermed forsterker kritikken.

- Unorsk ordning Audun Molde, musikkviter og førstelektor på NISS (Nordisk Institutt for Scene og Studio) og på Handelshøyskolen BI mener at rock på Olavsfestdagene er helt uproblematisk. Men han tror festivalene har alt å tjene på å utvikle en klar identitet, særpreg og merkevare:

- Festivaltettheten har eksplodert siden knutepunktordningen ble innført, og effektene av den bør absolutt evalueres og vurderes med jevne mellomrom.

Kulturforsker Sigrid Røyseng ved BI hevder det er er noe unorsk med å velge enere, som knutepunktfestivalene er.

- Det krever grundig evaluering - og at man tar konsekvensene av evalueringene. Slike ordninger har lett for å bli sementerte, sier Røyseng.

Kulturdepartementet har lite tradisjon og erfaring med å evaluere kvalitet.

- Har et større oppdrag Departementet er kjent med kritikken. Til Dagbladet uttaler statssekretær i Kulturdepartementet, Kjersti Stenseng:

- Det er helt riktig at konkurransen mellom festivalen er større nå enn tidligere. Knutepunktfestivalene har et større oppdrag som de må ivareta. De har et kunstnerisk ansvar innenfor sin sjanger.

- Vi har ingen planer om å lage nye retningslinjer. Vi evaluerer festivalene, om de oppfyller kravene og oppdraget de har, så er evalueringene med på synliggjøre hvor man må forbedre seg.