Knutsen Kriminal AS

Forfatteren Mette Newth er rektor ved Kunsthøgskolen i Oslo - og datter av forfatterekteparet Lalli og Fridtjof Knutsen. I flere tiår preget de norsk kriminallitteratur, og blir fortsatt lest som påskekrim i halvfillete eksemplarer. Men de kranglet alltid når de skrev bøker sammen.

- Mor og far kranglet når de skrev sammen. Ofte måtte min søster og jeg redde manuskriptene fra ovnen. Så kunne vi sykle sammen til forlaget med et nytt produkt fra familiefirmaet Knutsen Kriminal AS.

I dag sitter Mette Newth i St. Olavs gate 23, og er rektor ved Kunsthøgskolen i Oslo. Som mange kunstnerbarn tilbrakte hun barndommen under bordene på Theatercaféen. Men aller best minnes hun klapringen fra foreldrenes skrivemaskin. Lalli og Fridtjof Knutsen skrev seint og tidlig. I 1943 utga ekteparet fem bøker.

Realisme

- De skrev annethvert kapittel. «Sleivete og romantisk,» sa far. «Som en tørrpinn,» svarte mor.

Ikke uten grunn. Fridtjof Knutsen innførte realismen i norsk kriminallitteratur. Ved siden av å utgi et tjuetall bøker i sjangeren, var han krimreporter i Aftenposten og hadde gode kontakter i politiet og underverdenen. Lalli var journalist, forfatter og oversetter. Hun behersket best atmosfære og intrige. Dermed kunne de utfylle hverandre.

- Foreldrene mine var liberale og fordomsfrie mennesker, sier Mette Newth.

- Som barn besøkte jeg Botsfengselet. Pyntet med bunad og hvite halvstrømper overrakte jeg juletre og hjemmebakt sjokoladekake til «Rottenikken». Jeg var med far oppe på Rørosvidda da han ble tatt etter krigen. Far var overbevist om at «Rottenikken» ble utnyttet av nazistene og uskyldig dømt for drap. Han arbeidet for at saken skulle gjenopptas.

Tidstypisk

Fridtjof Knutsen debuterte i 1934 med en tidstypisk, vittig og spennende roman: «Så underslår vi litt». I de harde 30-åra var det mang en kontorfunksjonær som lettet litt på kassa, og i sin presise gjennomgang av «Norsk kriminallitteratur gjennom 150 år» (Gyldendal 1976) skriver Bjørn Carling at boka er et blinkskudd.

Om Knutsens bøker skriver Carling at styrken ligger i troverdig gjengivelse av politiets arbeidsmetoder, og en overbærende humor med loslitte og fuktige eksistenser.

- Far kjente sjargongen fra politikamrene og rettssalene. Oslos underverden ble en del av vår omgangskrets, forteller Mette Newth.

- Tilliten ble aldri misbrukt. Saker som far ikke kunne skrive om som journalist, ble temaer i en ny kriminalroman. «Slikt hender i Oslo» handler for eksempel om Rustad-mordet.

Radikal

Lalli, eller Alfhild som hun opprinnelig het, begynte tidlig å skrive seriøse romaner, flere med radikalt kvinnepolitisk budskap. Hun debuterte i 1937 med romanen «Men en dag går veien videre». Siden fulgte historiske fortellinger.

I 1943 begynte Lalli og Fridtjof å skrive bøker sammen.

- Mellom to sterke personligheter måtte de bli konflikter og konfrontasjoner, minnes Mette Newth:

- Når manuskriptet havnet i ovnen, ble det berget av barna. Så var vi alle sammen venner igjen.

Som protest mot at Aschehoug Forlag ble nazifisert, gikk Lalli og Fridtjof Knutsen over til Nasjonalforlaget. Her utkom i tur og orden «Førstebetjenten tar ferie», «Døden spiller Chopin», «Med førstebetjenten på bryllupsreise» og «Så ringte det tredje gang».

For overhodet å bli utgitt under krigen måtte bøkene være politisk nøytrale.

Men professor Willy Dahl observerer i «Dødens forteller» (Eide Forlag 1993) at Lalli og Fridtjof Knutsen legger inn skjult polemikk mot nazistenes raseteorier.

- Etter sin andre pjolter pleide far å si at han var Norges eneste sanne kommunist. Mor skrev for avisa Arbeideren, og etter krigen for Friheten, forteller Mette Newth.

Ny tid

På midten av 30-tallet skjedde et sceneskifte i Norge. På den politiske arenaen blir Arbeiderpartiet regjeringsparti, kamp og konfrontasjon avløses etter hvert av samarbeid.

Under pseudonymet Karl Spanser utgir Fridtjof Knutsen i 1942 «Og så kom politiet». Seinere fulgte «Her lukter svidd» og «Mens Stor-Oslo sover». Bøkene er skrevet sammen med den pensjonerte politimannen Olav Kvaalen, og forteller om den virkelige kriminaliteten i samfunnet: Tysting, tjuveri og heleri, ran og spritsmugling. Her er det ikke rom for forkledde detektiver i røykfylte restauranter, her møter vi politimannen på møysommelig åstedsarbeid i marka.

Detektivmagasinet

Karl Spanser, alias Fritjof Knutsen og Olav Kvaalen, var også flittige bidragsytere i bladet Mystikk. Også Lalli, alias Peter Pan, skrev fortellinger her.

Men framfor alt var det Detektivmagasinet som skulle bli hennes forum. Bladet begynte å utkomme i 1928 - det var her Sven Elvestad lanserte mesterdetektiven Knut Gribb. I det leselystne Etterkrigs-Norge nådde opplaget en rekord på 45000 eksemplarer.

I 1957 ba Bladkompaniet Lalli Knutsen, som hadde skrevet en rekke Knut Gribb-fortellinger, om å introdusere en ny helt. Det ble begynnelsen på Rotta, en 16 år gamle gutt som hamler opp med skumle typer i tidsriktige omgivelser. Under pseudonymet Stein Welle skrev Lalli Knutsen hundretalls Rotta-historier, mange sammen med Fridtjof under titler som «Liket i skolegården», «Døden går på show», «Drosjemordet» og «Rotta i fare».

- Ikke rart at jeg sovnet og våknet til lyden av skrivemaskiner, sier Mette Newth.

Knapt noen har tall på alle de bøker, fortellinger og oversettelser som Knutsen Kriminal AS leverte.

- Mange av oversettelsene, som «Frøken Detektiv» og «Biggles» måtte bli venstrehåndsarbeid. Det handlet jo ofte om å skrive for å overleve. Men skrivingen var også en livsstil - som siden har gått i arv til dynastiet Newth, men det er en annen, spennende historie.