FEILA FRA I FORGÅRS: Jan Gehl viste københavnerne hvordan man planlegger i menneskelig skala. Han lærte dem å sykle. Nå er byen ute å kjøre. Foto: Scanpix Denmark
FEILA FRA I FORGÅRS: Jan Gehl viste københavnerne hvordan man planlegger i menneskelig skala. Han lærte dem å sykle. Nå er byen ute å kjøre. Foto: Scanpix DenmarkVis mer

Køben er ute å kjøre

Han er hovedhjernen bak Københavns verdensberømte urbanitet. Nå mener han hjembyen er på ville veier.

Kommentar

I 1962 stengte man Strøget for biler. København hadde fått verdens lengste gågate. Arkitekten Jan Gehl begynte å studere virkningen dette hadde på byens liv. Han utviklet sine grunnprinsipper for den menneskevennlige by. Politikere og byplanleggere fulgte opp ideene i praksis, og i løpet av de siste femti årene er København blitt urbanismens ledestjerne. Danskene vet hva de vil, og de får det til.

Gehl Architects er i dag en internasjonale størrelse. Kontoret har laget studier og utformet byrom i Melbourne, Toronto, New York, London, Oslo og en rekke andre byer. 79-åringen er blitt byplanleggernes guru.

Men i hjembyen er idyllen over. Københavns byplanleggere har sluttet å lytte til Gehl. Det vil si, den indre by er ikke i fare, men det er bygget mye nytt, og enorme havneområder er under utvikling. Her gjøres det elementære feil, ifølge Gehl, som i sommer har latt seg intervjue både av avisa Information og det internasjonale nettstedet Citylab.

I Sydhavnen har man hatt ambisiøse planer på urbanitetens vegne, men nå kuttes mye av det som er ment å gjøre området levende. En idrettshall er droppet, kultur- og markedsplanene i en gammel industrihall byttes ut med 40 leiligheter, boligområdene blir ikke formet som planlagt og man får parkering på gateplan i stedet for under bakken.

«I mange av disse utbyggerstyrte prosjektene bryr de seg nesten ikke om å skape et godt område. De satser nesten alt på å lage et produkt som kan selges hurtig,» sier Gehl til Citylab. «De prøver å få inn så mange leiligheter som mulig, så luksuriøse som mulig, mens det å skape et hyggelig miljø når du går ut døra, gjerne ofres.»

Sydhavnen er fremdeles under utvikling. Det samme gjelder den enorme Nordhavn. Det er fortsatt mulig å rette opp feil og ikke tilsmusse Københavns globale rykte. Det samme kan dessverre ikke sies om Ørestad City, som ligger midt mellom sentrum og Kastrup. «Ud af de 12 kvalitetskriterier for gode byrum, vi har været med til at udtænke, er det lykkedes at overse de 13 i udformningen af Ørestad City,» sier Jan Gehl til Information.

Det kan være spennende nok å spasere i Ørestaden, forbi Jean Nouvels koboltblå konserthus og rundt byggene som gjorde Bjarke Ingels berømt – Bjerget, VM-huset og 8-tallet – men avstandene er store. Og det blåser. Nordavind fra alle kanter.

I Ørestaden syndes det brutalt mot grunnprinsippet om at byen må tilpasses den menneskelige skala. Vi liker ikke å bli overveldet av avstander i våre daglige liv.

Jan Gehl gråter for sin syke hovedstad, men han mener ikke at utviklingen i København er verre enn i andre byer. «Det grunnleggende problemet,» sier han til Information, «er at kapitalkreftenes behov for avkastning innsnevrer mulighetene for å skape ‘den gode by’. Det burde være omvendt: kravet om den gode by burde tøyle kapitalkreftene.»

Les mer fra Mikael Godø om arkitektur og byutvikling:

Bygningene er tilpasset statsapparatet, men gata er vår - Det nye regjeringskvartalet fortjener ros for sin åpne form.

Eplehagene fylles av høyblokker

Lik Dagbladet Meninger på Facebook