Kobra-bøker om enebarn

To historier om enebarn har kommet til i Gyldendal Tidens Kobra-serie, bøker for dem som nettopp har lært å lese.

Andre fellesnevnere er at hovedpersonene er jenter, og at det er forholdet til den voksne mannen i familien som er viktig i bøkene.

Svein Wojes «Verdens minste pappa» er en finurlig historie som helt sikkert er skrevet med Prøysens «Teskjekjerring» og kanskje også Shakespeares «Vintereventyr» i bevisstheten. Operaen «Tryllefløyten» er den uttalte litterære referansen. Det magiske elementet her er at pappa, etter vedvarende utskjelling fra mamma, krymper og blir liten som en dokke. Da oppstår en hemmelig allianse mellom far og datter. Han bor i det gamle dokkehuset han pusser opp. Sammen klarer de to å reparere bobilen, slik at mamma - operaelskeren - kan dra på Italia-ferie. For mamma er pappa blitt borte for alltid. Men så skjer underet, at når hun virkelig ønsker ham tilbake og tenker gode tanker om ham, da begynner han å vokse igjen... Boka er morsom og god den, ikke minst fordi den byr på flere meningslag.

Eivor Bergums referanser i «Mona Lisa og flygeren» er vel mest «the modern world». En mamma som er flyger, stepappa som er øyespesialist på en eksklusiv klinikk. Hvordan takler Mona Lisa overgangen fra å ha bodd hos hippiemorfar i Oslo til streit kjernefamilieliv i en engelsk forstad? Bergum har trukket inn mange personer, og strever med å stykke ut informasjonsmengden på en god måte. Boka får derfor en litt tung start. Forholdet til morfar er det fascinerende i boka. Det er jo ikke naturgitt at mor og far er de viktigste personene for et barn i oppveksten.