Kognitive lidelser øker

Befolkningen i den vestlige verden er aldrende, og de kognitive lidelser er i framvekst. Vi har ikke råd til forsinkete diagnoser.

ISRAELS statsminister Ariel Sharon har hatt en omfattende hjerneblødning. Hvilke kognitive svekkelser har slaget medført?Kognitive lidelser viser til svikt i funksjoner som oppmerksomhet, hukommelse, resonnering og språk. Alle typer av skader i hjernen fører til større eller mindre grad av kognitiv svikt, uansett om de er forårsaket av hjerneslag, forgiftninger, rusmisbruk, trafikkskader eller andre former for vold mot hodet. Noen av disse sykdommene er heldigvis sjeldne, mens andre, som for eksempel hjerneslag og hodeskader etter trafikkulykker, forekommer stadig hyppigere i vårt samfunn. For eksempel blir 6000 personer rammet av afasi (språkskade) hvert år.

EN STATSLEDER som Ariel Sharon er den øverste beslutningstaker i komplekse saker. De intellektuelle evner må være intakte for at vedkommende skal kunne fungere i sin posisjon, og det er av stor betydning å framstå som i god mental form. Begrunnede eller ubegrunnede rykter om intellektuelle svekkelser rammer hardt. Ronald Reagan er den eldste som noen gang er valgt til president i USA. Mot slutten av hans presidentperiode svirret det rykter om at han led av Alzheimers sykdom. Fem år etter at han gikk av, kom diagnosen. I Ariel Sharons slagtilfelle kan det ta lang tid å kartlegge omfanget av skader, og i hvilken grad hans funksjonsevner lar seg rehabilitere. Kognitive lidelser, særlig som følgetilstander etter hjerneorganiske sykdommer, er ofte vanskelig å diagnostisere. Systematisk testing av kognitive funksjoner hos denne pasientgruppen er mangelfull og lite påaktet i rehabiliteringsarbeidet, unntatt ved spesialiserte sentre.

BEFOLKNINGEN i den vestlige verden er aldrende, og de kognitive lidelser er i framvekst. Samtidig stiller dagens høyteknologiske informasjonssamfunn økende krav til enkeltindividets evner til å tenke, oppfatte, planlegge og løse problemer.Kognitive lidelser forekommer også ved utviklingsavvik hos barn og ungdom. I noen tilfeller kan en spesifikk kognitiv funksjonssvikt ligge til grunn for helsemessige problemer som ellers vagt omtales som psykisk sykdom, atferdsvansker, utbrenthet, nedsatt arbeidsevne o.l. En kognitiv funksjonssvikt vil ofte ha omfattende ringvirkninger i personens liv, men erkjennes bare som uspesifikke tilpasningsproblemer. Kognitive lidelser er i mange tilfeller utilstrekkelig erkjent som helseproblem.

DÅRLIGE DIAGNOSER vil i det lange løp belaste trygdebudsjettet og utgjøre store utfordringer for både helsevesenet og velferdsstaten forøvrig. Nye og mer presise tester kan føre til tidligere og mer presise diagnoser i en rekke tilfeller. Helseeffekten for det norske samfunn vil være enorm. Tidlig diagnose muliggjør bedre behandling og oppfølging. For enkeltmennesker vil det kunne medføre mange ekstra år med god helse - og et høyt kognitivt funksjonsnivå.Av de lidelser som i dag er erkjent som et helseproblem, finner vi i første rekke demenssykdommene. Konservative anslag viser at rundt 1 prosent av 60-åringer har demens, og forekomsten øker slik at man får en dobling hvert femte år. Ved 85 års alder er risikoen for å ha utviklet demens cirka 30 prosent. Demens er et eksempel på en kognitiv lidelse fordi fundamental hukommelsessvikt er det mest fremtredende symptomet. Diagnosen forutsetter også svikt i minst to andre kognitive funksjoner - som nedsatt orienteringsevne, vanskeligheter med å fastholde et tema i en samtale, og talespråklige problemer.

ALZHEIMERS sykdom er den vanligste formen for demens, der man også vet svært mye om det hjerneorganiske grunnlag for sykdommen. Likevel diagnostiseres denne sykdommen på et altfor sent stadium hos flertallet av pasienter i Norge. Demenssykdommer kommer ofte snikende, og utvikler seg over tid. For pårørende kan det være vanskelig å avgjøre om det dreier seg om normal aldring eller sykdom. Her har norsk helsevesen en pedagogisk utfordring. Forventningene hos pårørende må justeres radikalt opp: Aldring fører ikke med nødvendighet til fundamental svikt i hukommelse og andre kognitive funksjoner. Ved tidlig diagnostisering kan sykdomsprogresjonen forsinkes med dyrebare år. Det foregår for tiden en omfattende forskning på dette fagfeltet, og det neste tiåret vil vi sannsynligvis få medikamenter som kan stoppe eller kurere Alzheimers sykdom. Da må diagnosen kunne stilles mye tidligere enn det som vanligvis skjer i dag.

DET ER NOEN barn som til tross for normal intelligens, sensoriske og motoriske funksjoner, ikke utvikler et normalt språk. Denne gruppens lidelse går internasjonalt under betegnelsen «specific language impairment» (SLI) - spesifikke språkvansker. I følge britisk forskning har 3 til 9 prosent av alle barn i alderen 4-15 år slike vansker. Ved Bredtvet kompetansesenter i Oslo foregår en systematisk forskning på og kartlegging av spesifikke språkvansker hos norske skolebarn. Her har man registrert at 1 av 30 av de undersøkte barna har denne lidelsen. Disse har en kognitiv funksjonsvikt som vanligvis ikke registeres i en helsepolitisk sammenheng. Dette er en elevgruppe som er lite kjent i den norske skolen, og den utgjør en stor utfordring av pedagogisk og helsemessig karakter.For foreldre vil det være av vesentlig betydning å få vite at barnets vansker skyldes en begrenset kognitiv svikt, og at språkvanskene ikke har sammenheng med mental retardasjon eller andre omfattende problemer. Slik kunnskap vil også gi lærere muligheter til å planlegge undervisningen på en bedre måte. Økt kunnskap om de spesifikke språkvanskene vil bidra til å forstå barnets vansker på en rekke områder. Derved skulle vi ha grunnlag for en mer inkluderende og tilpasset opplæring av de personer dette gjelder, både innen skolen og på arbeidsplassen.

DET KAN VÆRE flere grunner til at kognitive lidelser i utilstrekkelig grad blir oppfattet som helseproblemer. Manglende kunnskaper om disse lidelsene innen helse- og skolevesen kan være én viktig grunn. Forskning innen kognitiv psykologi og kognitiv nevrovitenskap har allerede bidratt til en bedre forståelse av mekanismene bak lidelsene. Denne forskningen har i noen grad muliggjort utvikling av nye kognitive tester. Disse kan på et relativt tidlig stadium bidra til å avsløre avvik i kognitiv funksjon. Et enormt arbeid gjenstår imidlertid for norsk helse- og skolevesen. Det trenges mer tverrfaglig og klinisk rettet forskning i samarbeid med grunnforskningen for å gi nye og mer presise tester for diagnostisering av flere kognitive lidelser på et tidlig stadium.