Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Koking av søppel

«Det skal være mulig å koke noen millioner tonn avfall til beste for oss alle ved tilbakeføring til jorda... Det gjelder for oss å finne riktig kokekjele og sette i gang.»

Avfallsbehandling er viktig fordi det omhandler veldig store kvanta. Vi ønsker å redusere avfallet, i det minste de ulemper og skader det medfører. Ingen vil bo i nærheten av et søppelberg, som er blitt begrepet som brukes om avfallsfyllinger, berettiget eller ikke. Kan store deler av avfallet «kokes» og brukes om? # Det er en god idé å bruke om igjen eller resirkulere de deler av avfallet som er verdt noe. Dette gjelder særlig «ting» som flasker, klær og sko, bilskrot og annet håndfast søppel, men også i like stor grad mat- og slakteavfall, papir og trevirke. Det er både energi, karbon og næringsstoffer å hente som kan tilbakeføres som jord til matproduksjon, dyrking av planter, dekkmasser og andre gode formål. Hvordan forholder de offentlige målsettinger for avfallsbehandling seg til dette? Terje Kronens, tidligere Statens forurensningstilsyn og Naturvernforbundet, overskrift i Aftenposten tidligere i år: «Gjenbruk bra, avfallsreduksjon best», viser en politisk tilnærming til avfallsproblemet. Det er imidlertid grunn til å sette spørsmålstegn ved karakterisering av avfallsbehandling og ideelle målsettinger uten å se hvilken nytte de kan utgjøre i praksis. De harde fakta viser at deponering og forbrenning fortsatt tar hånd om over 80% av avfallet. Det er derfor svært viktig å forbedre disse teknikkene så mye som mulig. Avfallsreduksjon kan ha positiv effekt i store deler av produksjonskjeden, men forbruket av innenlandske varer avtar, og importen øker. Et annet problem er at det offentlige ofte eier både problemet og løsningen: kommunale avfallsselskap og lokalstyrt miljøpolitikk, offentlig drevne mottak for spesialavfall drevet av miljøvernmyndighetene. Det er fordeler ved å skille rollene, dvs. fristilt håndtering og offentlig, uavhengig kontroll. Og ta avgjørelser basert på kontrollerte undersøkelser.

I 1998 utgjorde det vi kaller våtorganisk avfall om lag en og en halv million tonn i året, dette forventes å stige til to og en halv millioner tonn i 2010, ifølge Statistisk sentralbyrå. Våtorganisk avfall er i hovedsak matavfall og slakteavfall fra dyr og fisk. En stor del av økningen vil komme fra oppdrett av fisk. Landbruket produserer store mengder organisk avfall som gjødsel. Antallet storfe var i 1999 på over 1 million som produserer store mengder avfall. I tillegg til våtorganisk avfall utgjør papir og papp, trevirke og slam fra kloakkrenseanlegg en stor andel av organisk avfall, dvs. avfall som inneholder store mengder karbon. En del av dette resirkuleres allerede, andelen f.eks. av papir utgjør 40%, trevirke 31% og annet organisk avfall 29% som ftr. Men den store avfallshaugen, også for organisk avfall, er vanskelig redusert men lettere resirkulert.

Det finnes en rekke måter for å behandle denne råtnende haugen. «Koking» av søppel kan frembringe et nyttig produkt, på samme måte som koking av mat kan frembringe et delikat måltid. Behandlingen skal først og fremst redusere andelen nedbrytbart karbon som kan skape uønskede utslipp av lukt og sigevann, hente ut energi og fjerne smittestoffer for å skape et ufarlig og nyttig produkt. Miljøfarlige stoffer må lukes ut gjennom streng kildesortering. En enkel måte å inndele kokeoppskriftene på er etter hvor fuktig avfallet er. Avfall med mye vann er gunstig for å produsere biogass, hvor metan utgjør den verdifulle delen, og som kan gi varme og annen energi. I Sverige finnes eksempler på avfallsanlegg som produserer drivgass til busser. Et midlere vanninnhold er egnet for kompostering, som gir et godt vekstmedium. Hoveddelen av avfallet vil behandles på denne måten. Relativt tørt avfall er egnet til forbrenning, men kan også brukes som tilsats til komposteringen for å gi et mer porøst avfall. Hva som velges avhenger av mange faktorer, som mengde avfall, transportavstand, kundegrunnlag for det ferdige produkt, tilgang til kompetente folk og riktig utstyr, politiske og samfunnsmessige forhold, og sist men ikke minst, økonomi.

Det er også problemer knyttet til resirkulering av organisk avfall. Dette gjelder særlig spredning av helsefarlige bakterier og stoffer. Kugalskap er ett eksempel hvor den naturlige artsbarriere for resirkulering er blitt brutt. Et annet er spredning av utilstrekkelig behandlet gjødsel eller slam på grønnsaker og andre vekster til direkte konsum. Myndighetene er bekymret for spredning bl.a. av den såkalte hamburgerbakterien, en skadelig tarmbakterie. Behandlingen av avfallet kan også føre til store luktproblemer og en generell eksponering for sykdomsfremmende organismer, dersom utilstrekkelige fremgangsmåter benyttes. Behandling av biologisk avfall gir også ofte luktproblemer. Det er viktig at tilstrekkelig luft tilføres avfallet, og at mengden nitrogen ikke blir for stor, som gir ammoniakklukt eller en stikkende fiskeaktig lukt. Mangel på luft kan også gi ubehagelige lukter pga. hydrogensulfid (lukter råtne egg), merkaptaner (stinkdyrlukt) organiske sulfider (råtten kål), eller alkoholforbindelser som lukter avføring.

Folk flest ønsker å bidra til en riktig avfallsbehandling. Det gjelder bare å legge til rette for at dette kan gjennomføres i stor skala på en riktig måte. Mengder på millioner tonn viser at det dreier seg om samfunnets infrastruktur. Dette er noe som må behandles riktig for alles ve og vel. Det hjelper heller ikke med store satsinger på IT-sektoren, avfallet kan vanskelig gjøres om til nuller og ett-tall. Det offentlige satser på å bedre grunnlaget for behandling av våtorganisk avfall gjennom programmet ORIO; Økt resirkulering av organisk avfall, for å fremskaffe nødvendig kunnskap og erfaring om valg av behandlingsløsning, offentlige regelverk, innsamling, drift av anlegg og kvalitet på og avsetning av sluttproduktene. Behandling av organisk avfall bygger på relativt enkle biologiske prosesser. Det er ikke så mange faktorer som skal passes på, men det tillates ikke store avvik, for ulempene når ting går galt kan være, eller oppfattes som, ganske store. Dette kan gjelde både lokalt, som f.eks. ved luktutslipp og hygieniske problemer, eller i stor skala knyttet til tvil om kvaliteten på sluttproduktene.

Suppekoking har fått et oppsving i flere storbyer, kanskje på minner om god og gammel matskikk. Det skal også være mulig å koke noen millioner tonn avfall til beste for oss alle ved tilbakeføring til jorda. Kineserne har alltid vært gode på dette. Det gjelder for oss å finne riktig kokekjele og sette i gang.

Norsk avfallspolitikk styres av to forhold: reduksjon av avfallsmengden, samt reduksjon av utslipp av klimagasser fra avfall. Det er grunn til å stille spørsmål om dette er de viktigste aspekter ved behandlingen av de totalt om lag 6 millioner tonn avfall som forventes i 2010.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media