Kokkvolds pekefinger

YTRINGSFRIHET: Vi burde kanskje presse Per Edgar Kokkvold til å bli kurset i hvordan man hører etter, noe som er forutsetningen for en noenlunde intelligent samtale? Tirsdag forrige uke uttalte samme mann, som er generalsekretæren for Norsk Presseforbund, at «Vi burde kanskje presse Islamsk Råd til å kurse sine medlemmer i ytringsfrihet, som er en forutsetning for et demokratisk liv». Han sa dette til Dagbladet, som en kommentar til at den kristne avisa Magazinet ville trykke omstridte tegninger av profeten Muhammad. Følgende ting er fortsatt uklare: Hvem er «vi» som skal presse Islamsk Råd? Hva slags press skal vi utsette dem for? Hvorfor akkurat Islamsk Råd sine medlemmer? Hva slags kurs bør de få? Hvem skal kurse dem? Hva slags definisjon på ytringsfrihet skal vi opererer med på disse kursene? Og, kanskje det viktigste spørsmålet: Hvorfor mener Kokkvold at dette er nødvendig?

KOKKVOLD DELER spalteplass med Ikhlaq Ahmad i nevnte artikkel. Ahmad er talsmann ved Islamic Cultural Centre på Tøyen i Oslo. Ahmad sier at de ikke vil foreta seg noe i sakens anledning. «Det er en klar tradisjon at man ikke trykker bilder av profeten, og en klar og tydelig oppfatning blant muslimer at det bør man ikke gjøre», sier han. Det oppleves som trist for ham at Magazinet vil trykke bilder som kan virke svært støtende på muslimer. Dette er nok til at Kokkvold ser seg nødt til å be Islamsk Råd, som er en paraplyorganisasjon Ahmads menighet er en del av, til å kurse medlemmene sine i ytringsfrihet. Men med en slik uttalelse virker det som det er Kokkvold som trenger kurset.

Artikkelen fortsetter under annonsen

YTRINGSFRIHET er ikke å trykke alt man har anledning til å trykke. På samme måte er det å bli støtt av en ytring heller ikke et uttrykk for manglende innsikt i hva ytringsfrihet er. Det er meget mulig å bli støtt og samtidig omfavne ytringsfriheten. Det faktum at Ahmad ikke vil foretas seg noe i sakens anledning, kan sees som et uttrykk for at han vet hva ytringsfrihet er. Han liker ikke Muhammad-tegningene, men innser at alt han kan gjøre er å fortelle at dette gjør ham trist. Han kan ikke, og gir ikke uttrykk for at han ønsker å, gjøre noe annet enn å benytte seg av det frie ord.

SEINERE HAR det vist seg at Magazinet har fått trusler om vold og drap etter å ha trykket tegningene. Således kan man hevde at Kokkvold var framsynt. Men da dukker nye spørsmål opp: Hvorfor trodde Kokkvold at trusselframsetterne ville være medlemmer av Islamsk Råd? Islamsk Råd huser ikke alle de muslimske organisasjonene. Flesteparten av truslene har vist seg kunne spores til Midtøsten. Islamsk Råd huser i hvert fall ikke medlemmer i Midtøsten. Hei, det kan godt være at de som kom med trusler ikke en gang var medlemmer i muslimske organisasjoner. Kokkvolds uttalelse blir spesielt parodisk sett i lys av at det innen en del islamske retninger er lange tradisjoner for å avbilde profeten Muhammad. I for eksempel det shia-dominerte Iran er det ikke uvanlig å finne slike malerier. Således er det ikke alle muslimer som vil bli støtt av at profeten illustreres. Og selv de som blir støtt er det ingen garanti for at vil framsette trusler. Ikhlaq Ahmad gjør ikke det. Kokkvold later likevel til å tro at han, og flere med ham, er latente til det.Det bør være legitimt å ta sterk og entydig avstand fra trusler, også når de kommer fra personer som er muslimer. Det bør også være rom for å oppfordre til at de som framsetter trusler bør lære seg hva ytringsfrihet er. Men det er altså ikke dette Kokkvold gjør. Han retter i stedet den bedrevitende og harmdirrende pekefingeren mot Islamsk Råd og deres mange muslimske medlemmer, og sier: Lær dere ytringsfrihet!Kokkvold. Her får du en oppfordring tilbake. Lær deg å høre etter.