Kolberg og vekst

ØKONOMISK VEKST: Aps partisekretær Martin Kolberg overrasket mange med sin innsikt da han denne uken tok et oppgjør med tradisjonell økonomisk vekst basert på økt materielt forbruk. Før vi hadde fått senket våre forbausede øyenbryn leser vi på lederplass i Dagens Næringsliv at avisen mener «han kan ha rett». Undrenes tid er ikke over.

Det økonomiske systemet i verden i dag baserer seg i stor grad på at stadig økt vareproduksjon og -forbruk skal skape et stadig voksende overskudd som igjen kan brukes til fattigdomsbekjempelse og økt velferd. Stadig flere ser nå imidlertid at uendelig materiell vekst ikke går på en endelig klode. Men tradisjonene sitter dypt i ryggmargen. EUs ledere måtte gi opp da de i Lisboa-strategien fra 2000, forsøkte å legge en strategi for fortsatt økonomisk vekst uten materiell forbruksvekst.

Vi mennesker legger beslag på 20 prosent mer ressurser enn det jorden klarer å gjenskape på et år. Forbruket er samtidig svært ujevnt fordelt. Nord- menn bruker 250 prosent mer enn gjennomsnittet i verden.

I sin kommentar til Kolberg fremhever tidligere finansminister Per-Kristian Foss teknologi som den viktigste løsningen på klimaproblemene. Men hvor realistisk er det å tro at teknologien skal løse klimaproblemene raskere enn vårt forbruk øker dem? Om vi umiddelbart tar i bruk de mest effektive tilgjengelige teknologiene, ville vi kunne forsinke oppvarmingen med knapt et par tiår. Det er ikke nok. I følge klimaforskerne er vi allerede svært nær terskelen der klimaendringene ikke lenger kan snus.

Skal vi bekjempe verdens fattigdom kreves det god vekst i verdensøkonomien sies det. Nye tall fra den britiske tenketanken New Economics Foundation viser imidlertid at om økonomisk vekst i det hele tatt er en måte å redusere fattigdom på, så er den svært ineffektiv. Mellom 1990 og 2001, gikk knappe 60 øre for hver hundre kroner vekst i verdens inntekt per person, til å redusere fattigdom blant mennesker som lever på under en dollar om dagen, et av FNs tusenårsmål.

Økningen i verdens bruttonasjonalprodukt og de globale CO2-utslippene har fulgt hverandre siden 1960-tallet og frem til i dag. Legg til 150 millioner flere flyreiser i 2015, 500 millioner flere biler i 2030 og 3 milliarder flere mennesker i 2050 – og den teknologiske utviklingen vil ikke ta unna for klimagassutslippene.

Martin Kolberg har på vegne av Arbeiderpartiet åpnet for en fundamental debatt om klodens overlevelse, og vi forventer at regjeringen og Stortinget følger opp frem mot valget i 2009. Hvordan kan vi dreie en økonomi basert på økt materielt forbruk, til en bærekraftig økonomi som ikke undergraver miljøet eller mennesker i Sør?