Kom hjem, Dennis Tito

Det er kommet nye bilder fra Hubble-teleskopet ute i verdensrommet som en gang for alle slår fast at vi mennesker bare er små bokstaver i livets alfabet. Bilder av galakser, stjerner, skyer og gasskonsentrat som ikke bare er en visuell eksplosjon, men som også trigger vår intergalaktiske reiselyst. Den som aldri skal bli tilfredsstilt. Skjønt, Dennis Tito gjør et hederlig forsøk. Som verdens første romturist til en pris av 180 millioner kroner er han gjest ved den internasjonale romstasjonen noen dager. Det er sikkert en fin tur.

  • Men Hubble viser oss at den er en liten lek. Jeg er kanskje spesielt svak for nabogalaksene NGC 1409 og NGC 1410 som er oppdaget i romteleskopet. Om Tito reiste med den amerikanske romferja i stedet for med det russiske Sojus-fartøyet og dro videre etter en liten stopp ved stasjonen, ville det ha tatt mannskapet 12000 milliarder år å nå fram til dit. Ut på tur, alltid sur. Men han kunne ha tatt en lettversjon og reist til den stjerna som er nærmest jorda. Reisen ville da vart i knappe 160000 år med romferja som har en marsjfart på 28000 kilometer i timen.
  • Dette minner på en måte om en historie jeg alltid har hatt sterkt sansen for. Den handler om en amerikansk eventyrer som på 30-tallet reiste rundt i Sør-Amerika for å komme i kontakt med mennesker som knapt hadde sett andre enn sine egne. Han kom etter hvert til et sted han mente må være midt i blinken. Den første kvelden satt han sammen med egnens høvdinger rundt et bål og amerikaneren begynte å legge fram fotografier fra den «siviliserte» verden. Bilder av biler, gater, elektriske artikler og så videre. Det ene bildet etter det andre ble sendt rundt. Men de gjorde ingen synlige inntrykk og kom fort tilbake. Vår mann skjønte ingenting og ble frustrert. Han hadde et trumfkort igjen. «Dette vil gjøre susen,» tenkte han og ga høvdingene bildet av den nybygde Empire State Building. Men også det kom i retur uten kommentarer. Til slutt sendte han oppgitt rundt det siste bildet, av kona og deres sønn foran det toetasjes hjemmet i Wisconsin. Enorm oppstandelse! Eventyreren skjønte ingenting da han fikk det nesten sønderrevne bildet tilbake. «Hvordan,» spurte lederen blant lederne via tolken, «hvordan kom dere på å sette to hus oppå hverandre?» .
  • Oppfattelsen av tid og rom har muligens forandret seg siden. Nå er alt mulig, vil optimisten si. Det umulige tar bare 12000 milliarder år. Be my guest.