SKRIK!: Ville du ha donert kunst til Oslo kommune?
SKRIK!: Ville du ha donert kunst til Oslo kommune?Vis mer

Kom igjen, a Oslo!

Hvis noen lurer på hvorfor Hans Rasmus Astrup selv sørget for å få bygget Astrup Fearnley-museet, er det bare å se på rotet rundt Munch i Oslo kommune, skriver Geir Ramnefjell.

Først må vi si: Gratulerer med dagen, Munch! I dag er det 149 år siden han ble født, og selv om vi ikke er den type avis som tror at han hører oss - kan det være grunn til å gjøre stas på mannen likevel. Oslo kommune gjør det i alle fall ikke. Etter politisk tautrekking i kulissene og spetakkel i mediene, er politikerne i Oslo fortsatt enige om å være uenige. Det blir ikke noe nytt Munch-museum nå. De eneste spørsmålene som nå gjenstår er om, når, hvordan og hvor det eventuelt skal bli realisert.

Kontrasten er stor til situasjonen rundt den private Astrup Fearnley-samlingen. For et par uker siden var jeg på et frokostarrangement i det stjernearkitekt-tegnede drømmehuset på Tjuvholmen i Oslo. Det var appelsinjuice med litt prosecco i glassene, og et arkitektkontor som presenterte sin nye strategi. Amerikansk samtidskunst bulet fra veggene, og velstanden var formelig til å ta og føle på. Ingen gjorde det, naturligvis. Åse Kleveland doserte om arkitektur, og sjefen ved museet - Gunnar B. Kvaran - forklarte forsamlingen essensen ved Astrup Fearnley-Museet: «Vi er en av svært få selvstendige museer i Norden - og dermed står vi fritt til å utvikle museet slik vi selv vil». Et av de aller viktigste utslagene av denne friheten nevnte han ikke, men er rimelig åpenbar - de har stått fritt til å bygge sitt eget museumsbygg.

Det ville kanskje vært urealistisk uansett, men er det noen som tror at næringslivmannen Hans Rasmus Astrup (73) - som har bygget opp samlingen - ville ha lagt dens videre skjebne i hendene på Oslo kommune?

Munch donerte kunsten sin til Oslo kommune i 1944. Han hadde ikke tid eller ressurser til å gjøre som Astrup. De siste årene han levde måtte han bruke mye energi på å holde kunsten sin unna fingerene til de nazistiske okkupantene. På denne tida virket nok dessuten Oslo kommune som en trygg havn sammenliknet med det meste annet.

Noen år før hadde Rolf Stenersen donert sin samling til Oslo kommune. Det gjorde han allerede som 37-åring. Kommunen klarte likevel ikke å få realisert noe museum for Stenersens kunst i hans levetid, det kom på plass først i 1994. Stenersen ble lei av å vente, og donerte en annen del av samlingen sin - blant annet verk av Picasso og Klee, til Bergen kommune i 1971. De satte fart i sakene, og fikk tilgjengeliggjort kunsten for publikum i 1978 - samme år som Stenersen døde.

Heller ikke Staten har sitt helt på det tørre. Stenersen donerte sin villa, «Villa Stenersen», med tanke på at det skulle bli statsministerbolig. Bare Oddvar Nordli har brukt det til det formålet.

I forbindelse med planleggingen av et nytt Munch-museum er Stenersensamlingen - som har en antatt verdi på en milliard kroner - nærmest fusjonert inn i planene. I tillegg er det nå konflikt mellom Munchledelsen og ledelsen ved Stenersenmuseet, som har ført til at sistnevnte har vært ute av stand til å skjøtte oppgavene sine.

Hvor fristende er det å kaste mer inn i det svarte hullet som heter Oslo kommunes kunstpolitikk? Det er et alvorlig problem at private donasjoner lider en slik vanskjebne. Det er selvfølgelig strålende at det dannes private initiativ som Astrup Fearnley, men det vil være et stort tap for offentligheten hvis private i framtida vil kvie seg for å donere kunst. Oslo kommune har antakelig allerede gitt offentlige kunstdonasjoner et imageproblem - og det er ikke snakk om tillitssvikt, men tillitskrakk.

Det er kanskje et sleipt eksempel på politikernes nivå i denne debatten, men da Munch kom opp som tema i Stortinget nå på mandag - omtalte Karin Yrvin (Ap) «Lambda»-bygget i Bjørvika konsekvent for «Lambada». Fire ganger totalt, uten sporbar ironi.

Kunstdonasjoner trenger ikke å gå så galt. Bergen og Stenersen har vi allerede nevnt. Stavanger kunstmuseum har mottatt - og tatt godt vare på - donasjoner fra Jan Groths samling og Halfdan Hafstens samling. I Trondheim ble museumsannekset Gråmølna rammen for donasjoner av Håkon Bleken, Inger Sitter og får nå tilført malerier av Ole Sjølie.

Så kom igjen, a Oslo. Det er nå ett år igjen til 150 årsdagen for Munchs fødsel. 365 dager. Bruk dem godt.