Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Kom igjen, Rossiné!

NORSK FILM: Mer penger gjør ikke NRK Drama til en modigere eller tydeligere produsent. Norske manusforfattere blir ikke bedre av å få kjeft.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

NRKs dramasjef Hans Rossiné står fram i Dagbladet, kritiserer norske filmer og ber om Filmfondets penger for selv å produsere TVs variant av kinofilm, TV-filmen. TV-film produsert i NRK vil ha det som norskproduserte kinofilmer mangler, hevder han. Dramasjefen vil lage «hardcore»-fortellinger basert på sanne historier, skrevet av norske forfattere, og dermed gi publikum det «magasuget» han nå tror de savner på kino.

TV-FILMER produseres som dusinvare i USA. Noen er basert på fragmenter av virkelige hendelser, de fleste er fabrikkerte historier lik ukebladfortellingene «Fra mitt liv». Uansett er de skapt og fortalt av en forfatter som er flink til å skrive den slags historier. NRK Drama har nettopp selv produsert en film basert på en historie fra virkeligheten; dramaet om gisseltakingen på Torp flyplass. Det ble bare en passelig god TV-film/miniserie, selv med et spennende og fortettet forelegg. Man kan undres på hvorfor. Dramaet på Torp erstattet absolutt ikke det, etter Rossinés vurderinger, kinofilmer måtte mangle av kvalitet og engasjement. TV-filmen er altså, enkelt sagt, bare en av mange TV-underholdningssjangre, og ikke noe sesam-sesam til godt TV generelt. «Uno» var derimot en god kinofilm, basert på en sann historie, støttet av en konsulent i Filmfondet. Skuespiller og regissør Aksel Hennie har selv sagt at uten filmkonsulentens entydige støtte og tro på prosjektet, ville det ikke blitt den gripende filmen den ble.En god film eller TV-fortelling blir til når det bygges bro over gapet mellom kunstnerens talent og bestillerens behov. Den broen heter tillit og mot.Motet til å stå last og brast med skaperen av fortellingen er fundamentalt i den kreative prossessen. Ingen forfatter kan for egen regning arbeide fram et innspillingsklart manus med fare for å bli refusert. Derfor er det underlig å lese at Hans Rossiné mener han kan bestille «based on a true story»-filmer for TV og tro at det blir suksess - bare han får penger av Filmfondet. Hvorfor skulle en forfatter skrive manus til en TV-film heller enn en kinofilm? Og skulle NRK Drama fra en dag til neste plutselig bli bedre i stand til å gi entydige og nyttige tilbakemeldinger til forfattere?

I FILMFONDET sitter det konsulenter som alene og hver for seg vurderer og tar beslutninger om å gi støtte til film- og tv-prosjekter fra sin egen budsjettpott. De gjør sine selvstendige valg, og står og faller med filmens sukssess eller mangel på sådan. Det er en tøff posisjon å ha, fordi den synliggjør konsulentens evne og talent for å se det spesielle eller kvalitetsfylte i et manus. Dagens Næringsliv laget for eksempel i fjor en rankingliste over hvilke konsulenter som hadde lykkes med sine satsinger. Ikke en udelt fornøyelse å stå nederst på den listen. Men det får man tåle.I NRK er det dramasjefen som står som ansvarlig utvelger av prosjektene, slik konsulentene gjør det i Filmfondet. Men rundt seg har dramasjefen i tillegg dramaturger, konsulenter, rådgivere, produsenter og en prosjektsjef. Alle disse er med på å vurdere og velge ut ideer til manus, og gi innspill til dramasjefen og forfatterne både før og underveis i utviklingen av en produksjon. Som regel med mange forskjellige og ofte motstridende meninger. Dramasjefen mangler altså ikke hjelp til å ta beslutninger, men kanskje mot til å stå for dem. Ganske ulikt filmfondskonsulenten som sitter alene med sine avgjørelser, men som da taler med én stemme til forfatteren. Det kan kjennes trygt å ha mange rådgivere rundt seg, men det kan fort bli lammende i en kunstnerisk prosess. For forfattere er det et helvete å forholde seg til mange ulike innspill fra flere og til dels anonyme personer. Det øker verken kreativiteten, tilliten eller motet til å skrive og skape.

EN DRAMASJEF, produsent eller en filmkonsulent må ta, og stå for, en selvstendig beslutning på grunnlag av sin egen bevisste smak og godt kvalifiserte kunnskap. Hvis man som filmkonsulent eller produsent er redd og mer opptatt av andres dom og eget omdømme, blir man ingen god medspiller uansett hvor god forfatteren er. I Norge har vi ikke råd til å la mennesker med kunstnerisk makt hemme kreativ utfoldelse og samtidig kreve bedre kunstneriske resultater.Dramavdelingen kunne fungert som NRKs svar på Filmfondet. Stein Slyngstad i Filmfondet delegerer makt, myndighet og budsjetter til sine tre filmkonsulenter og viser dem dermed faglig tillit. Hans Rossiné kan gi dramaavdelingens tre produsenter den samme tilliten. Selv burde han stå bak og heie. Gjennom sine kunstneriske valg og preferanser ville de synlige og kvalifiserte produsentene da kunne vise hva NRK Drama står for, og det ville være mulig for eksterne forfattere å bygge broer til den produsenten de trivdes best med.

NRK DRAMA har et stort budsjett og mange ansatte. Dramasjefen kan produsere akkurat det han vil, gitt at han har tydelig smak og klarer å overbevise NRK Kringkaster om at nettopp de prosjektene han velger ut vil få seerne til å gispe etter mer. Mer penger gjør ikke NRK Drama til en bedre, modigere eller tydeligere produsent. Når Rossiné eller en av hans produsenter en gang har laget den gode «hardcore» TV-filmen som gir seerne «magasug», kan han gå til Bernander, vise til suksess og be om mer penger til neste satsing. Slik fungerer det for resten av avdelingene i NRK.Filmfondets penger er best forvaltet i det frie produksjonsmiljøet hvor midlene går til de prosjektene som fortjener det, uavhengig av sjanger.Og når det gjelder kvalitetsheving av manus; forfattertalentene er bedre tjent med konsulenter og produsenter som har mot, og ikke NRK Dramas ansiktsløse konsensus, som ofte nok har stoppet gode manusidéer. Så Hans Rossiné, vis oss hva du kan med de ressursene du allerede har!