BOK:

Lekkasjene fra Trond Kirkvaags skildring av oppveksten sin i Marienlyst-traktene i Oslo, med særlig vekt på forholdet til sin NRK-berømte far Rolf, har nok vært ufullstendige, men slett ikke udekkende: Som far og familiemann sitter Kirkvaag senior igjen med lite ære etter lesning av sønnens bok, en tekst hvis hovedhensikt framstår som portrettet av faren.

Når han en sjelden gang er hjemme framstår han som uinteressert, autoritær, på sitt verste tyrannisk – blottet for evne til empati og kjærlighet. Søsknene lever helt fra de er små i konstant frykt for hva han kommer til å si til det aller meste.

Når han forvandler seg til «Den fremmede», som sønnen kaller ham, kan Rolf Kirkvaag gå så langt som til å jage sine fire år gamle barn på dør. Skildringene av kjefting og ris virker enda sterkere i ei tid der idealene for barneoppdragelse er så radikalt annerledes – hvor mye verre Kirkvaag var enn mange 1950-tallsfedre drøftes aldri.

Effektiv

«Kom ikke nærmere» handler også om mye annet som mange som var smågutter like etter krigen ganske sikkert vil kunne humre gjenkjennende til: Skumle tannleger, vonde skolefrokoster, å lære å lese med «Min første lesebok».