Kom på banen, Kran!

Hans B. Skasets avgang som ekspedisjonssjef har utløst en forvirrende og til dels kunnskapsløs debatt om norsk antidopingpolitikk.

Det har Norges Idrettsforbund medvirket til fordi presidenten og hans styre ikke har sett behovet for selvkritikk - eller frontet de regler som gjelder.

Årsaken til denne tilbakelente holdningen fra idrettens ledere kan være at de befant seg i Sydney da de to norske skandalene ble avslørt. I Grimseth-saken var toppidrettssjef Bjørge Stensbøl mest interessert i å bortforklare at lite var gjort for å hindre inntak av kosttilskudd. Han snakket om et kostholdsprosjekt og en ny kokebok, men tok ingen selvkritikk på norsk idretts vegne.

Idrettspresident Kjell Kran var ikke engang til stede på den dramatiske pressekonferansen midt på natta i Sydney da Stian Grimseth bekjente sitt kjøp og inntak av kosttilskudd.

FØRST PÅ LEKENES SISTE DAG, da Norge hadde gjort sitt beste sommer-OL i moderne tid, gikk stundens alvor opp for Norges idrettsledelse. Da Fritz Aanes tilsto sitt kosttilskuddsinntak og berettet om at han til og med hadde tatt med seg tablettene inn i utøvernes OL-landsby, til tross for advarsler og kontroll etter den første skandalen, var idrettstoppene på plass. Stensbøl tok kraftig selvkritikk og vurderte sin stilling.

I SALEN SATT generalsekretær Ivar Egeberg og idrettspresident Kjell Kran. De satt ikke på podiet, og de benyttet ikke anledningen til i klare ordelag å ta avstand fra utøvernes skjødesløse spising av såkalte ergogene (prestasjonsfremmende) kosttilskudd, kjøpt i utlandet. De gikk god for Stensbøl som sa at han håpet og trodde at Aanes snakket sant, noe det viste seg at han også gjorde, men de holdt kjeft og var bare beskjemmet.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Selv måtte jeg spørre Kjell Kran om han hadde tillit til Stensbøl etter avsløringene - og han svarte utvetydig «ja».

DE LEDERNE SOM var i Sydney, har neppe vært i stand til å vurdere det medietrøkket som de mange dopingsakene i OL utløste. Når Norge blir satt i bås med «verstinger» som Bulgaria og Romania og tildeles plass i «The Hall of Shame» i utenlandske medier, må idrettsledelsen forstå at de har et forklaringsproblem overfor det norske folk.

Og her ligger hovedårsaken til den konflikten som oppsto med Hans B. Skasets kritikk av «liv og lære» i norsk toppidrett. Som embetsmann gikk han for langt da han uten politisk ryggdekning truet med å trekke statens støtte til toppidretten. Men spørsmålet er om ikke også Kjell Kran gikk for langt da han stilte «kabinettsspørsmål» til landets idrettsminister! Som øverste tillitsvalgte i landets største frivillige organisasjon er det jo medlemmene han skal forholde seg til og ikke den til enhver tid sittende statsråd.

KULTURMINISTER ELLEN HORN begikk en tabbe da hun ikke nøyde seg med å kritisere sin egen fagmann, men også uttrykte full tillit til Kran. En slik erklæring vil binde henne om en ny skandale rammer Idretts-Norge.

Men hvorfor gjorde hun det? Fordi hun fryktet opprør fra den sterke troikaen som i dag leder norsk idrett: idrettspresident Kjell Kran, generalsekretær Ivar Egeberg i Idrettsforbundet og toppidrettssjef Bjørge Stensbøl. Også hele idrettsstyret ville stilt seg bak disse tre. Mens Hans B. Skaset har 25 års erfaring fra de mest sentrale posisjoner i norsk idrett, har Kran 18 måneder bak seg i presidentstolen. Skaset kan snakke i timevis om idrettspolitikk, mens Kran vegrer seg mot enhver diskusjon uten at fagfolk har briefet ham på forhånd. Aldri har ledelsen av norsk idrett stått mer samlet enn nå. Kran, også kalt «Høvdingen» da han var konsernsjef i Sparebanken NOR, har på kort tid skapt en lederkultur som jobber effektivt og profesjonelt, men som også har mer fokus på økonomi og drift enn idrettspolitikk.

DET ER INGEN TVIL om at dopingsakene i Sydney var en skandale for norsk idrett. De kom som et sjokk både på utøvere og ledere på OLs første og siste dag, mens vi i mellomtida gjorde vårt beste sommer-OL.

Da toppidrettssjef Bjørge Stensbøl fikk meldingen om at Fritz Aanes var tatt i doping, var han på vei til Stadium of Australia for å se Trine Hattestad . Han så gullkastet og hastet tilbake for å rekke avhøret i IOCs medisinske kommisjon. Mens Trine jublet, gråt Fritz. Noen ledere gledet seg hemningsløst, andre gremmet seg.

Det går an å reise kritikk om den norske idrettsledelsen gjorde nok for å rydde vekk all tvil om dopingfaren knyttet til kosttilskudd før lekene i Sydney. Men det vil være urettferdig å hevde at idrettsledelsen ikke er villig til å rydde opp. Det er nettopp derfor Olympiatoppen nå har innledet et samarbeid med Veritas for å få en kvalitetssikring av de skjulte dopingbombene i virvaret av kosttilskudd.

Kanskje bør også noen hoder rulle, men det kan vanskelig skje før alle parter har fått en mulighet til å evaluere Olympiatoppens og særforbundenes forberedelser og resultater i Sydney.