Kom til Dammen!

Denne prisbelønte boka er liten og lavmælt, samtidig som den er renskåren og sterk.

BOK: «Kom til Dammen!» av Oskar Stein Bjørlykke fortelles som et minne eller en samling av minner fra barndommen. Den er konsekvent skrevet i fortid, men fortellerstemmen bryter opp beretningen med korte og lange dialoger.

Universelt

I all enkelhet er det en ramme med utrolig sterk tiltrekningskraft på barn. Lite får ørene til å vokse som en pappa eller bestefar som forteller om da han var liten.

En av grunnene til at det er slik, er at det som fester seg av barndomsinntrykk, ofte er opplevelser som har et universelt preg. «Kom til Dammen!» er en kompakt samling av slike inntrykk som berører. Hovedpersonen er seks år. Det handler om vennskapet til den litt eldre Olvar, om det stedet de to «eier» sammen, nemlig dammen ved det gamle seljetreet, om vennens sykdom, om krigen.

Det handler også om en rattkjelke, et penal og røyken fra rutebåten. Den gode fortelleren av barndomsminner klarer akkurat det som Bjørlykke har fått så fint til her: Han klarer å huske fram fortellingen barnet selv ville skapt, de detaljene som gjorde inntrykk, de stemningene som kjentes på kroppen: barnets perspektiv. Det blir ikke den voksnes tilbakeskuende minner, med kommentarene som setter det på plass i en reflektert virkelighetsforståelse.

De viktige tingene

Det er ikke viktig hvilken krig det var, eller hvilken sykdom det var. Men skinnlua til vennen er viktig. Og den grønne vindjakka. Det er barnets referanser.

Å gi barnets egen livsverden et fullverdig rom, som denne boka gjør, er bidrag til at barndommen får lov til å leves i fulle åndedrag. Det dreier seg ikke så mye om å beskytte barndommen, som å respektere den, akseptere dens egne kvaliteter. Ingen overraskelse da, kanskje, at det dreier seg om en spennende og vakker bok.