GODE KORT:  Anniken Hauglie (H), ny arbeids- og sosialminister, har overtatt forgjengeren utredning om pensjon i stat og kommune. Tonen mellom partene er nå så god at både regjeringen og arbeidslivets parter burde kjenne sin besøkelsestid.   Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix
GODE KORT: Anniken Hauglie (H), ny arbeids- og sosialminister, har overtatt forgjengeren utredning om pensjon i stat og kommune. Tonen mellom partene er nå så god at både regjeringen og arbeidslivets parter burde kjenne sin besøkelsestid. Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpixVis mer

Kom til dekket bord

Robert Eriksson etterlater seg viktig dokument som kan gi 750000 ansatte i staten og kommunene en ny tjenestepensjonsordning.

Kommentar

Før julehelga la ekspertutvalget som har utredet nye tjenestepensjonsordninger i staten og kommunene, fram sin rapport. Det skjedde uten store fanfarer. Lite er skrevet om at utredingen var i anmarsj. Det tyder på at det har vært en god prosess. De ansattes og deres arbeidsgiveres organisasjoner har blitt holdt løpende orientert.

Arbeidstakernes organisasjoner sa nei til Stoltenberg-regjeringens forslag under forhandlingene i 2009. Fra LO til Akademikerne strittet man imot alle tilløp til tukling med den gamle brutto ytelsesordningen som sikrer alle 66 prosent av sluttlønn i pensjon. De fikk det som de ville, men det ble en seier med bismak. Den ofte omtalte og utskjelte levealdersjusteringen av pensjonen fører til at yngre årskull ikke uten videre oppnår «full pensjon» ved pensjonsalder. De som tilhører årskullet som er født i 1983 må jobbe til de er over 70 år for å oppnå dette. Det er neppe noen gulrot for travle skiftarbeidere i helse- og sykehussektoren. Ei heller for andre.

På den annen side sikrer den gamle ordningen en god førtidspensjon for de mange deltidsarbeidende og lavtlønte kvinner i kommunesektoren. For dem er muligheten for å gå av ved 62 års alder med AFP av stor viktighet. I private bedrifter er det mange kvinner som ikke har opptjent nok pensjonspoeng til å kunne gå av med AFP. Skulle Erikssons etterfølger som statsråd, Anniken Hauglie, stå beinhardt på at den nye pensjonsordningen skal bli likest mulig innskuddspensjonene i privat sektor, får hun bråk.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Det er ennå ikke bestemt om endringen av tjenestepensjoner i offentlig sektor skal skje ved forhandlinger ved hovedoppgjøret til våren. Men tonen mellom partene er nå så god at både regjeringen og arbeidslivets parter burde kjenne sin besøkelsestid. Alle erkjenner at den gamle ordningen ikke er god nok i et lengre perspektiv. Den harmonerer ikke med hovedprinsippene i pensjonsreformen som ble innført fra 2011, om at det skal lønne seg å stå lengst mulig i arbeid. De ulike ordningene i privat og offentlig sektor hindrer dessuten optimal mobilitet på arbeidsmarkedet. Faktisk er det noen som taper stort på å bytte arbeidsgiver i visse faser av arbeidslivet. Mer ensartede pensjonsordninger i begge sektorer ville bedre flyten av arbeidstakere og kompetanse og dessuten innebære større forutsigbarhet for alle typer virksomhet.

Forutsigbarhet er ikke minst viktig for de hundretusener av ansatte som skal ha en trygg og god inntekt gjennom pensjon gjennom et langt yrkesliv, i statens eller kommunenes tjeneste.

En britisk romantisk komedie, «The Love Punch», som neppe har fått seks på terningkastene, illustrerer dette på en svært morsom måte. Der er Pierce Brosnan og hans (rolles) ekskone (spilt av) Emma Thompson, blitt fraranet pensjonen av en finansmann som har slått selskapet med pensjonsforvaltningen konkurs og brukt pengene på en ustyrtelig kostbar diamant til sin altfor unge, tilkommende brud. Brosnan og Thompson skrider til verket og stjeler diamanten og pensjonen tilbake.

Vel, så enkelt er jo ikke livet i virkeligheten. Der skjer «ranene» ved at kommunal virksomhet privatiseres, og der det skjer en «virksomhetsoverdragelse», som i praksis sletter gamle, gode ytelsesordninger for slitne, eldre arbeidstakere og ofte erstatter dem med lovens laveste obligatoriske tjenestepensjoner på 2 prosent, der folk i moden alder plutselig mister retten til AFP. Både i Brosnan/Thompsons tilfelle og i dette er slike bevisst utførte «ran» innenfor loven. Bare diamanttyveriet er ulovlig.

Men det framlagte dokument bærer bud om at regjeringen forstår begge parter, kjenner lovverket og har forståelse for at det må gode overgangsordninger til for å få til nye avtaler og eventuelt nye nødvendige lovparagrafer.

Den nye ordningen blir etter alle solemerker en innskuddspensjon «med någo attåt». Det er enighet om at den skal være livsvarig (til forskjell fra mange innskuddsordninger i privat sektor som har en horisont på ti år). Det er også enighet om at den skal være kjønnsnøytral, slik at det ikke blir dyrere å betale premier for kvinner.

Slaget vil stå om hvordan de med lav stillingsbrøk og lav inntekt skal sikres en rimelig førtidspensjonsordning, slik de har i dag. Og også om hvor lange overgangsordningene skal være.

Da Stoltenberg-regjeringen forhandlet med partene i privat sektor om en ny AFP-ordning i 2008, kostet det svært mange milliarder kroner når vi summerer herfra til evigheten.

Det samme vil denne overgangen gjøre. Men det er i så fall både en utgift til inntekts ervervelse og trolig ganske lurt, politisk, med tanke på samfunnsfreden, pensjonistene og de tilstundende valg.