Komedie for voksne

Velspilt romantisk komedie for voksne

FILM: Man kan kanskje ikke kalle den sober, men denne historien om to halvalkoholiserte og desillusjonerte voksne mennesker er likevel både reflektert og gjennomtenkt i all sin småbitre humor. I tillegg byr den på blendende skuespill fra Joan Allen.

Hennes rollefigur Terry er, kort fortalt, en sveket alenemor i slutten av 40-åra, og den situasjonen gir rom for mye selvmedlidenhet og enda mer påtvunget ironi fra hennes fire halvvoksne døtre. Dessuten kan hun nå bedrive favoritthobbyen sin, vodka og sofa, på heltid.

Den som nå enten måtte frykte anslaget til et gruelig sosialrealistisk drama eller, like ille, en grovkornet blødmekomedie, kan ta det helt med ro.

For det er her vi treffer ordet «sober» igjen.

«Det beste som kunne skje» er en så balansert og velspilt film at man til og med kan akseptere en overvektig Kevin Costner i den mannlige hovedrollen.

Enhver seriøs dranker trenger jo en «drinking buddy». Terrys er den avdankede baseballhelten Denny. Han leder et lurvete radioprogram, resten av tida drikker han øl eller røyker dop, men han er uansett av en lystigere sort enn Terry, og sklir inn i familien som en blanding av plageånd og støttespiller.

«Det beste som kunne skje» åpner med en begravelse, før vi spoler tre år tilbake og møter Terry og hennes fire svært oppegående døtre når mannen i huset har forlatt dem til fordel for sin sekretær.

Uansett sitter man gjennom filmen og undres på hvem som er død, et spørsmål som besvares når slutten nærmer seg.

Filmen klassifiseres som «romantisk komedie», og for en gangs skyld passer merkelappen.

Det skyldes ikke minst at hovedpersonene for lengst har tatt farvel med sin første ungdom, de har et levd liv bak seg, og de vet at rosafargede skyer lett blir grå. Romantikken er med andre ord troverdig, og når det gjelder det komiske, så fungerer også det utmerket. All honnør til regissør og manusforfatter Mike Binder, som også gestalter filmens mest uspiselige rolle som radioprodusenten Shep.