Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Anmeldelse Film «The King of Staten Island»

Komediekongene dykker ned i tragedien

Det er fint. Men for langt.

«The King of Staten Island»

4 1 6

Dramakomedie

Regi:

Judd Apatow

Skuespillere:

Pete Davidson, Marisa Tomei, Bill Burr, Bel Powley, Maude Apatow og Steve Buscemi

Premieredato:

26. juni 2020

Aldersgrense:

12 år

Orginaltittel:

«The King of Staten Island»

«Innsiktsfullt og morsomt om komedie og tragedie i en og samme person. Men for langt.»
Se alle anmeldelser

FILM: Gråter egentlig klovnen bak masken? Er det egentlig slik at de som lever av å få folk til å le, som regel prøver å få bukt med sin egen smerte? Forestillingen om den lidende komikeren er i alle fall seiglivet, og regissør, manusforfatter og komiker Judd Apatow har brukt flere av filmene sine på å utforske nettopp dette.

I «The King of Staten Island» samarbeider han med et stjerneskudd fra den nye generasjonen komikere, Pete Davidson, som selv bærer på mye indre mørke.

Stein slask

Davidson spiller Scott, en 24-åring som tilbringer tiden med å bo hjemme på gutterommet, øve på å tatovere, og røyke seg stein sammen med kompisene — som i opptil flere svake øyeblikk har stilt seg selv til rådighet som hobbytatovørens prøvekaniner.

Scott har gått i en slags vranglås, og det er nært knyttet til at han mistet faren som sjuåring. Faren var brannmann og døde på jobb, i det som er et klart selvbiografisk trekk: Davidsons egen far var også brannmann, og døde i terrorangrepet på World Trade Center da sønnen var sju.

Maskulint fellesskap

«The King of Staten Island» er et fint studium av humor som desperat forsvarstaktikk. Den på mange måter ubrukelige Scott har et skarpt blikk for det som skjer rundt ham, men bruker det mest for å henge ut andre og slippe og ta ansvar selv når verden blir vond. Når moren får ny kjæreste, også han brannmann, går Scott i spinn og satser alt på å torpedere forholdet.

Det eneste som etter hvert hjelper, kanskje, er kontakten med brannstasjonen, og med det karslige samholdet som finnes der. Steve Buscemi, som var brannmann før han ble skuespiller og som selv jobbet i ruinene av World Trade Center, spiller en liten rolle. Skildringen av det varme, barske, maskuline fellesskapet er noe av det fineste ved «The King of Staten Island».

Men det er ikke til å komme fra at det blir for langt. To timer og et kvarter er lang tid, og når Scott skal sabotere sitt eget og andres liv, igjen og igjen, blir det slitsomt og langdrygt. Hele filmen er velspilt på den naturlige Apatow-måten: Marisa Tomei er varm og skjønn som Scotts mor, og Davidson er en du hele tiden håper skal komme seg gjennom myra. Men så er det også lett å ønske iblant at han ville bruke litt kortere tid på det.

Lyst til å diskutere?

Besøk Dagbladet debatt!