AVVÆPNENDE MORO: Terje Sporsem går til «Krig». Foto: John Andresen
AVVÆPNENDE MORO: Terje Sporsem går til «Krig». Foto: John AndresenVis mer

Komikriger

I «Krig» forsvarer Terje Sporsem latteren.

SHOW: Soldat Sporsem står alene i frontlinja.

Han er væpnet med vennligsinnede sarkasmer, en ivrig ansiktsmimikk og et parodisk overtydelig kroppsspråk.

Han har et arsenal av verbale krumspring, snurrige observasjoner, frie assosiasjoner, ordspill og stemmeleier til rådighet.

Naturligvis har han ingen hær bak seg, men selv om han er alene på scenen, er han ikke en helt ensom kriger. André Jerman og Are Kalvø har bidratt med tekster, Magnus Jørgensen og Jonas Kinge Bergland med innspill.

Regigeneral Per-Olav Sørensen kunne nok ha tvunget gjennom en noe strammere disiplin, men bør takkes for strategisk planlegging og dramaturgisk struktur.

Tema: Krig Tematisk er «Krig» knyttet opp mot krig og «krigslignende handlinger». Det siste begrepet kan tolkes enda litt videre enn det tolkes av norske politikere.

Vittighetene er sortert under samlende overskrifter, ofte illustrert med Wikipedia-sitater som er vage nok til å vekke smil.

Tematikken følges som regel (og den følges ofte også opp), men avvæpnende avsporinger minelegger landskapet fra start til slutt.

Krig kan være et langt videre tema enn man skulle tro, viser det seg, til lands og til vanns og i lufta med, fra vikingetida til oppvaskmaskinen, og gjennom et stort utvalg av verdens nasjoner.

Myk moro Aggressiv er ikke humoren i «Krig». Terje Sporsem angriper igrunnen ingen. Hans jevnt over joviale tone er lett gjenkjennelig fra tidligere show og opptredener.

Grunnpilaene er sympatisk innstilt ironi, observerende utforskning av snodig oppførsel (like gjerne egens som andres), varmt ertende skråblikk, oppdiktede anekdoter, og kjærlig underfundig forundring.

Frekk kan han være - også mot enkeltpersoner - men frekkheten er gjort med rampeguttens åpenbare fryd og uten ondsinnethet. Vidøyd, påtatt overraskelse er fremdeles et godt virkemiddel for å hjelpe publikum til de samme innsikter opphavsmannen selv har nådd fram til, og Sporsem er blitt flinkere både til å legge inn undertekst i sine tekster, og til å knytte sammen betraktninger om tilsynelatende ikke-relaterte fenomener til en helhet.

I «Krig» virker såvel tekst som illustrerende ansikts- og kroppsbruk gjennomtenkt og gjennomført.

« »

1

Hvor

Regi