Komisk Ap-opera

Det er noe forvrøvlet sludder tidligere stortingsrepresentant for Ap, og nåværende prosjektleder for Folketeaterbygningen, Dagny Gärtner Hovig, serverer i sitt tilsvar (Dagbladet 26.6.) til min kommentar (24.6.). Det er temmelig drøyt å påstå at undertegnede «...sauser partipolitikk og andre politiske forhold sammen med Folketeaterbygningen AS». For er det noen som blander sauser og koker supper under sine mange kokkeluer i denne saken, er det i høy grad Gärtner Hovig og tidligere Ap-byråd og forretningsfører i Folketeaterbygningen, Steinar Saghaug.

  • Hva Ap-medlemmene Gärtner Hovig og Saghaug nå forsøker å gjøre etter at Arbeiderpartiet hindret Norge i å få ny opera, er å skape en opinionsmessig basis for å melke staten for penger til Folketeaterbygningen. Men det er uforskammet av de to å late som om de taler Folketeaterbygningens sak mens de i realiteten løper helt andre ærend, politiske og økonomiske, for arbeiderbevegelsen.
  • Gärtner Hovig skriver at Folketeaterbygningen har «sponset» Operaen gjennom subsidiert leie. Det hun beleilig glemmer, er at Operaen kom inn i Folketeaterbygningen på slutten av 50-tallet og reddet lokaliteter som da var kjørt i grøfta. At man nå forsøker å presse Operaen og staten for penger i den fortvilte situasjonen Arbeiderpartiet selv har skapt, er derfor direkte grovt. «Markedspris» for Folketeatret, sier Gärtner Hovig og Saghaug, ja, hva er markedsprisen, hvem er interessert i å leie en gammel opera? Og hva er poenget med å «tilbakeføre» lokalene for millioner når Folketeatret snart kanskje skal huse et bibliotek? Og er forholdet mellom utleier og leier så ukomplisert som Gärtner Hovig vil ha det til? Eller er planen å få staten til å pusse opp Folketeaterbygningen slik at man i neste omgang kan si at Operaen like godt kan bli der?
  • Det smakløse spillet og den patetiske ansvarsfraskrivelsen Arbeiderpartiet nå driver i operasaken, eksponeres også i Thorbjørn Berntsens innlegg den 23.6. Han skriver «...og så travelt har vi det ikke med operaen». Nei, «vi» har det kanskje ikke travelt. Men for Den norske Opera, dens ansatte, publikum og kulturnasjonen Norge, haster det faktisk.

Situasjonen blir ikke bedre av at Ap-politikerne ikke er seg sitt ansvar og sine roller bevisst.