OVERSATT: Friedrich Durrenmatts «Die Panne> er oversatt til norsk under tittelen «Uhellet». Her er forfatteren fotografert i 1989. Foto: Elke Wetzig (elya). Lisensiert under Wikimedia Commons.
OVERSATT: Friedrich Durrenmatts «Die Panne> er oversatt til norsk under tittelen «Uhellet». Her er forfatteren fotografert i 1989. Foto: Elke Wetzig (elya). Lisensiert under Wikimedia Commons.Vis mer

Komisk, burlesk og verd å lese

Sær lek fra Friedrich Dürrenmatt.

||| BOK: Max Frisch og Friedrich Dürrenmatt regnes som de viktigste etterkrigsforfatterne i Sveits.

Sistnevnte er kanskje best kjent som dramatiker, men var også en betydelig essayist og prosaist.

Nå er Dürrenmatt aktuell med utgivelsen «Uhellet» på norsk; en historie om selgeren Alfredo Traps som får motorstopp på et avsidesliggende sted.

Tilfeldighetene vil ha det til at Traps overnatter hos en pensjonert dommer som sammen med sine gamle venner (også de med fortid fra domstolen) har en særegen selskapslek. Det skal vise seg at de spiller rettssak der den inviterte gjesten, denne gang Traps, er den anklagede, under parolen om at alle er skyldig i noe.

Lar seg moreI motsetning til Franz Kafkas Josef K. som av anklagen mot seg blir desillusjonert og hevder sin uskyld, lar Traps seg underholde av den pågående prosessen, det morer ham og han utleverer seg selv og innrømmer gjerne sin usømmelighet, dette er jo bare en lek.

Eller stemmer nå det? De gamle synes å ta selskapsleken på ramme alvor, forsvarsadvokaten advarer stadig Traps om å ikke si for mye, anklageren eksaminerer ham med største selvfølge om skyldspørsmålet og dommeren morer seg over at Traps synes å være så dum og lettsindig.

Mens rettssaken pågår fråtser selskapet vennskapelig i gourmetmat og årgangsvin og det er selvfølgelig både parodisk og monstrøst; Dürrenmatt synes ikke å frykte karikaturer eller overdrivelser.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Samtidig er det i aller høyeste grad et utsnitt av samfunnet vi konfronteres med her; hvor kynisk kan man gå til verks for karriere og økonomisk vinning? Og hva skjer med et samfunn der de offentlige institusjonene bygges ned og man kan dømme «uten hensyn til lurvete lovbøker og paragrafer», slik den pensjonerte dommeren vil?

Det moralske forfallHer frikjennes verken den fremadstormende selgeren (som representerer framtiden) eller de pensjonerte, aristokratiske herrer (som representerer fortiden).

De befinner seg i et vestlig produktsamfunn, samtidig i unntakstilstand, og spørsmålet er om det finnes noen vei ut av det moralske forfallet?

Bokens knappe 70 sider til tross, «Uhellet» er verdt å lese. Dürrenmatt skriver en prosa som er ledig, sarkastisk og burlesk. Humoren er påtakelig, for som i forfatterens teaterstykker er det komiske som skal vise til den kaotiske samtiden.

Under ligger tragedien og lurer.

Anmeldelsen sto på trykk i Dagbladet 5. okober 2009.

Komisk, burlesk og verd å lese