Ettersom forslaget stort sett bare har utløst hyllest, er det på sin plass med en motstemme.

Da jeg først leste en av Asle Tojes bøker for noen år siden, opplevde jeg en slags glede over den tilgangen han ga på perspektiver fra et menneske som ser verden svært annerledes, fra hva jeg den gang kalte en «gammel sjel». Godt skriver han også.

Etter hvert har min glede kjølnet anselig, i takt med Tojes insistering på en nokså smal og selvopptatt form for nasjonalisme. Noe av dette har også å gjøre med at jeg ikke lenger har tålmodighet med folk som er skjødesløse i omgangen med rasisme.

Asle Toje er nemlig forskeren og samfunnsdebattanten som blant annet har brakt den vulgært rasistiske romanen «De helliges leir», av franske Jean Raspail, inn i norsk debatt som et referansepunkt for flyktningkrisen.

Dette er romanen hvor horder med mørkhudede, illeluktende indere har sex med barn «i et kaos av møkk og forsyndelse» før de gjør landgang i Frankrike, og myrder franskmenn for fote, godt hjulpet av landets allerede eksisterende minoritetsbefolkning.

Dette er en roman Toje har valgt å oppsummere som «ubehagelig profetisk», til og med «forbløffende» så. Helt overraskende er det ikke at det høyreradikale nettstedet document.no har valgt å oversette romanen til norsk som sin første utgivelse, etter Tojes promotering.