DEBATT: Drosjereguleringer

Kommer til å bli dyrere

Samferdselsminister Jon Georg Dale (FrP) sitt forslag til ny drosjeregulering vil gi publikum høyere priser og gjeninnføring av svart kjøring.

Drosjer fra ulike selskaper på holdeplassen utenfor Oslo S. Christiania Taxi.
Foto: Heiko Junge / NTB scanpix
Drosjer fra ulike selskaper på holdeplassen utenfor Oslo S. Christiania Taxi. Foto: Heiko Junge / NTB scanpixVis mer
Meninger

I Dagbladet 31. mai forsøker Dale å skape et inntrykk av at han er bekymret for at drosjenes omsetning synker ved at drosjene kjører færre kilometer med passasjerer, og at prisene stadig øker.

Utfordringen til Dale er at han ikke kan finne forskning eller erfaring fra inn- og utland som kan underbygge påstandene hans om at frislipp vil gi lavere drosjepriser. Erfaring og forskning viser det motsatte. Seinest fra Finland hvor prisene økte med 14 prosent etter dereguleringen i fjor.

Et av funnene fra TØI sin siste utredning er blant annet at det er «lite grunnlag for priskonkurranse for turer praiet på gate eller holdeplass, og at dette peker i retning av at kundene er bedre tjent med at det innføres maksimalpriser i disse delmarkedene».

For å bøte på utviklingen med økte priser de seinere åra trenger vi ikke mer av det som ikke virker, men en smartere regulering som legger til rette for forutsigbarhet og gode kundeopplevelser.

Videre er det korrekt at drosjene de siste åra kjører færre kilometer med kunder, men dette er i tråd med politikernes satsing på kollektivtilbudet. Redusert biltrafikk i byene er viktig da dette bidrar til bedre miljø, og gir innbyggerne et godt helse- og bomiljø. Oslo kommune har bestemt at om få år skal alle drosjebiler i byen være uten forbrenningsmotor som et ledd i satsingen på bedre miljø.

Bedret kollektivtilbud har medført færre drosjeturer. Dette er en ønsket utvikling, også internt i drosjenæringen. Problemet er at løyvemyndigheten ikke reduserer antall drosjer i takt med kollektivsatsingen. Økt ventetid for sjåførene kompenseres derfor med økte priser.

Når det gjelder skatt fra multinasjonale appselskaper uttaler Dale at regjeringen allerede er «i gang med å vurdere skattemessig rapportering fra tredjeparter som formidler ulike former for delingsøkonomitjenester». Dale sine uttalelser er i beste fall naive.

Dale har heller ikke tatt innover seg at drosje ikke er delingsøkonomi, men næring. Drosjenæringen bidrar til fellesskapet med 2,53 mrd. kroner i direkte og indirekte skatter og avgifter (2017). Dette kan finansiere enten (i) 3526 årsverk politibetjenter, eller (ii) 3550 lektorer, eller (iii) 4134 årsverk ambulansepersonell.

Norsk Øko-Forum (NØF) organiserer mer enn tusen medlemmer fra Skatteetaten, politi- og påtalemyndighet, tolletaten, NAV, Arbeidstilsynet og ansatte i anti-hvitvaskingsenheter innen bank og forsikring. NØF er svært bekymret for at de foreslåtte endringene om å liberalisere drosjenæringen vil kunne medføre økt risiko for omfattende skattesvik(t), særlig fordi skattemyndighetenes mulighet for kontroll i næringen blir betydelig redusert.

I sitt høringssvar skriver NØF: «Denne foreslåtte liberaliseringen vil i stor grad reversere og sette næringen tilbake der de var med en svart og ukontrollerbar bransje. Det store omfanget av svart kjøring hos Uber-sjåførene er alene et bevis på at det er et stort arbeid og atskillige ressurser fra skattemyndigheter, politi og NAV som i så fall må brukes i bransjen for å få risikoen tilbake til dagens standard, dersom foreliggende forslag blir besluttet.»

Regjeringens forslag om frislipp og ingen sentraltilknytning vil medføre at samfunnsbidraget fra drosjenæringen erstattes med skattesvik(t), trygdejuks, hvitvasking og annen arbeidslivskriminalitet.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.