Kommet for å bli

Svakere enn sist, men fortsatt imponerende.

CD: Den svensk-iranske ungjenta imponerte stort med debuten «Laleh» i 2005. Der - som her - satte hun söta brors visetradisjon, indie og persisk folkemusikk inn i sin egen kontekst: singer/songwriter med flerkulturell bakgrunn. På sitt første album gjorde 24-åringen alt selv, denne gangen slipper turnémusikerne til på fire spor. Spesielt «I Know This» , det nærmeste man kommer en rockelåt, viser at de stillferdige låtene kan kle bandtrøkk og et mettet arrangement.

Rå begavelse

Laleh Pourkarim har likevel beholdt total kontroll, ved å både ta jobben som tekniker, produsent og utgiver. Hun spiller det meste selv, og synger like uanstrengt på svensk og engelsk, med en uttrykksfull, personlig røst spilt inn lagvis til utfyllende harmonier. Vidunderbarn finnes det imidlertid ganske mange av, de har en tendens til å bli kjedelige i all sin forutsigbare perfeksjon.Laleh unngår å framstå som en flinkis, til det er hun altfor upolert, rå og leken.

Låtkvaliteten varierer

Åpningslåta «Det är vi som bestämmer (Vem har lurat alla barnen?)» er en underfundig, bittersøt vise, mens sakrale «12» som avslutter, nærmest er for et klassisk stykke å regne. «November» , første singel, er en melodisk, fengende poplåt med alle forutsetninger for å nå ut til et stort, internasjonalt publikum. Dessverre er ikke låtmaterialet like sterkt som sist. Talentet som skinner gjennom intrikate låtstrukturer, smarte tekster, ekspressiv stemmebruk og virtuos instrumenttraktering er imidlertid fortsatt formidabelt. Lalehs potensial har ingen grenser.