Kommunekrangel kan senke lokalavis. Redaktør raser

- Jeg har aldri hatt behov for hjelp med å pusse tennene, dusje eller stå opp, sier ansvarlig redaktør Jon Henrik Larsen.

BEKYMRET: Ansvarlig redaktør Jon Henrik Larsen i avisa Salangen-Nyheter frykter konkurs etter kutt i assistenttilbud. Foto: TV3
BEKYMRET: Ansvarlig redaktør Jon Henrik Larsen i avisa Salangen-Nyheter frykter konkurs etter kutt i assistenttilbud. Foto: TV3Vis mer

Jon Henrik Larsen er 34 år gammel og har diagnosen autisme. Han har vært hundre prosent ufør siden han var 18 år gammel.

Han er også ansvarlig redaktør, eier og primus motor i lokalavisa Salangen-Nyheter, kjent for varme og lokale nyheter fra Salangen kommune i Troms.

Avisa har figurert hyppig i det faste lokalavisinnslaget i Johan Golden og Atle Antonsens podkast «Misjonen», og har også vært gjenstand for dokumentarserien «Salangen nyheter» på TV3.

- Kaos

Nå frykter redaktøren for avisas framtid. Årsaken er at kommunen har besluttet at Larsen ikke lenger kan få hjelp på arbeidsplassen av sin brukerstyrte personlig assistent (BPA). Larsen har klaget avgjørelsen inn til Fylkesmannen, og har fått avslag. Det var Nordlys som først omtalte saken.

- Vi står i et økonomisk kaos. Jeg står ansvarlig for selskapet, men jeg kan ikke ta skylda for at jeg har det handikappet jeg har, sier han til Dagbladet.

Uten assistenten er Larsen overlatt til seg selv - og regningene hoper seg opp. Nå vet han ikke hvor lenge avisa kan holde det gående.

- Det avhenger av kreditorene. Det er en betydelig del gjeld i selskapet i dag, som gjør at vi ikke greier å betale regninger.

Nå trenger de hjelp til å rydde opp i økonomien, forteller han. Før var det assistenten som hjalp til med å organisere brev, og passet på at regningene ble betalt.

- Nå har vi ingen som gjør det. Det har ført til at vi får mange purringer og inkassokrav. Jeg er i et økonomisk uføre. Det har blant annet har ført til at vi har måttet permittere en person, sier han.

- Nedverdigende

I sentrum av saken står to ordninger: VTA (varig tilrettelagt arbeidsplass) og BPA (brukerstyrt personlig assistent). VTA er organisert gjennom NAV, mens BPA ligger under kommunen.

I 2006 opprettet NAV en varig tilrettelagt arbeidsplass i Salangen-Nyheter, som da var et enkeltmannsforetak eid av Larsen. I vedtaket står det at en brukerstyrt personlig assistent i regi av kommunen skal «bistå i forhold til jobb med nettavisa og ulike arbeidsoppgaver i heimen». Dette framgår av dokumenter Dagbladet har fått tilgang på.

I år ble kommunens vedtak omgjort. Antall timer med BPA ble redusert fra 26 til 15, og det ble besluttet at assistenten bare kan hjelpe Larsen hjemme, og ikke på arbeidsplassen. Det nye vedtaket trådte i kraft 1. januar i år.

- Jeg har ikke takket ja til de 15 timene. Det ville være å godta behandlingen fra kommunen. Gjennom tolv år har jeg bygget opp både bedriften og meg selv som person.

Det oppleves nedverdigende, forteller han.

- Jeg ser på det som en hån. Jeg har aldri hatt behov for hjelp med å pusse tennene, dusje eller stå opp. Men det er andre ting i hverdagen: sosiale utfordringer. Organisering. Det trenger jeg hjelp med for å stå i yrkeshverdagen.

Dagbladet har vært i kontakt med Salangen kommune, deriblant ordfører Sigrun Wiggen Prestbakmo. Ordføreren sier saken ikke er politisk, og ønsker ikke å uttale seg.

Prestbakmo henviser til administrasjonssjef Frode Skuggedal. Han sier det er utenfor det kommunale ansvaret gitt i helse og omsorgstjenesteloven at BPA utfører økonomiske og administrative oppgaver slik Larsen ønsker og er vant med. Les hele svaret hans nederst i saken.

- Opp til arbeidsgiver

Larsen sier at verken kommunen eller NAV ikke har foreslått nye former for oppfølging eller tilrettelegging siden januar.

NAV bekrefter at de ikke har noen aktiv oppfølging av Larsen.

- Når en person har fått varig uføretrygd har normalt ikke NAV noe aktivt oppfølgingsansvar. Personer som har uføretrygd kan imidlertid få en varig tilrettelagt arbeidsplass (VTA) enten i en tiltaksbedrift eller i en ordinær virksomhet. I Larsens tilfelle er denne VTA-plassen hos Salangen kommune, skriver direktør Grete Kristoffersen i NAV Troms og Finnmark i en e-post til Dagbladet.

Det er så opp til arbeidsgiver å tilby individuelt tilpassede arbeidsoppgaver etter den enkeltes ønsker, behov og forutsetninger, og med nødvendig oppfølging, skriver hun videre.

- I dette tilfellet er det Salangen kommune. Vi i NAV har ikke ansvar for Salangen-Nyheter.

- Utrolig trist

Annette Drangsholt i Autismeforeningen reagerer sterkt på kommunens beslutning.

- Larsen er en inspirasjon for mange som tenker at går an å komme seg i jobb. Det er trist at det offentlige ikke innser hvilke muligheter de skader. Det snakkes om ringer i vannet og inkludering, at alle skal i arbeid, og så ser vi at det er det offentlige som stikker kjeppene i hjulene. Dette er bare helt utrolig trist.

Hun mener det burde være en selvfølge at samme person kan hjelpe til i hjemmet og på arbeidsplassen.

- Er det en én ting som er til hjelp for personer med autismespekterdiagnoser, er det å ha så få som mulig å forholde seg til, og at de har personlig kjennskap til deres behov. De fleste ønsker selv å bestemme selv hva de trenger hjelp til.

Hun mener mange med diagnoser innen autismespekteret ikke får assistanse i arbeidshverdagen sin. Det bekymrer henne.

- Det er så vanskelig å finne ut av byråkratiet at mange gir opp. Det bør ikke være et problem hvis en pårørende, en verge eller en venn hjelper til som arbeidsleder. Det bør også kommunen kunne gjøre.

- Helt banalt

Mange med autismespekterdiagnoser har behov for det Drangsholt kaller en «sosial tolk» som hjelper til i hverdagen, mener hun.

- På vegne av Autismeforeningen kan jeg si at vi ser at det er et stort problem at personer med disse diagnosene ikke får nok tilrettelegging i arbeidshverdagen.

Hun mener det trengs kunnskap - og ofte personlig assistanse og tilrettelegging - for at alle skal vare i arbeidslivet-

- Hvis man er synshemmet, eller man har en bevegelsesnedsettelse, har man krav på hjelp til å komme seg til og fra arbeidsplassen. Man får tilrettelegging hvis man har en alvorlig utviklingshemning. Men de som ønsker å være i jobb, får ofte ikke det. Det blir helt banalt at vi har et lovverk som sier at du kan få hjelp i hjemmet, men ikke til det du faktisk har behov for.

Hun sier at Autismeforeningen ofte får henvendelser fra mennesker som opplever å få en fungerende arbeidshverdag ødelagt av byråkratiske bestemmelser.

- Mange får denne diagnosen når de er voksne og det begynner å bli vanskelig på jobb. Da får de ofte ikke det tilbudet de skal ha. Mange får bare tilbud om uføretrygd. Det offentlige gjør det altfor vanskelig å få hjelp, og det gjør at samfunnet går glipp av betydelige ressurser.