Overmoden reform: Kommunereformen er vedtatt fordi Norge har forandret seg, skriver Ingjerd Schou. Foto: Hans A. Vedlog/Dagbladet
Overmoden reform: Kommunereformen er vedtatt fordi Norge har forandret seg, skriver Ingjerd Schou. Foto: Hans A. Vedlog/DagbladetVis mer

Kommunereform på sporet

Vår 50 år gamle kommunestruktur er ikke tilpasset dagens mange velferdsoppgaver, kommunikasjoner og teknologi.

Meninger


Kommunereformen er ikke vedtatt for å forandre Norge, men fordi Norge har forandret seg. Norske kommuner er i full gang med jobben. Også i Østfold.

Senterpartiets Geir Pollestad skriver om kommunereformen, skjønt det er vanskelig å kjenne igjen reformen slik han beskriver den. Så har da også Senterpartiet, i hvert fall på Stortinget, vært tydelig på at her skal det bremses for enhver pris. Best er dette illustrert av utsagnet fra partiets kommunalpolitiske talsperson da kommunereformen var klar: «Jeg vil oppfordre kommunene til å sitte stille i båten. Ikke sett i gang utredning.»

Ordførere og kommunestyrer, også der Sp styrer, tar likevel ansvar og følger opp. Dette gjør man av respekt både for flertallet i det øverste folkevalgte organ og for sine innbyggere og nabokommuner.

Denne uken kom også Aps Jonas Gahr Støre på banen, med endring av kontrakten med velgerne i stortingsvalgprogrammet for 2013. Skulle ikke en slik kontrakt i alle fall vare til neste stortingsvalg? Men neida, nå er det kommunevalg, så da skal man plutselig tekkes noe annet. Man er mot noe man tidligere er for, og som velgerne har trodd på. I tillegg er det slik at Støre slår inn åpne dører. Det er aldri pent. Man faller lett og slår seg da.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Regjeringen har ikke snakket om tvang. Tvert om. Men Ap har gjort det. Der for eksempel tre kommuner er for endring og én kommune er mot, kan Stortinget gripe inn. Men Aps nye ledelse er historieløs og uten fasthet. Det man mente i kontrakten med velgerne i 2013, gikk på båten fordi Støre kom på noe annet han trodde velgerne likte.

Kommunereformen er overmoden. Det er nettopp kommunene selv som skal finne svarene på hvordan de best kan tjene sine innbyggere og sitt næringsliv i fremtiden. Herunder om de da bør gå sammen med en eller flere naboer, og i så fall hvem. Denne jobben gjøres ikke i Oslo. Den gjøres i Østfold.

Kommunereformen er en lokaldemokratireform, fordi sterkere kommuner kan være mer herre i eget hus og ha større innflytelse på den lokale samfunnsutviklingen. Noen er opptatt av at alle kjenner ordføreren i små kommuner og at dette er det samme som lokaldemokrati. Men hvis kommunestyret bare er en utfører av statlig bestemt politikk, er det ikke mye reelt lokaldemokrati igjen.

Vi lever i en tid hvor det er mer relevant å måle avstanden til rådhuset i antall museklikk enn antall steinkast. I tettbygde strøk kan man sove i én kommune, jobbe i en annen, gå på kino i en tredje og gjøre helgehandelen i en fjerde. Noe av denne adferden skimtes også i Østfold.

Her kan kommunegrensene bli et hinder for fornuftig planlegging av bolig, næring og transport. Andre steder er utfordringen at vi har veldig små kommuner som sliter med sårbare fagmiljøer innen viktige velferdstjenester - alt fra barnevern og helsetjenester til tekniske saker.

Når det nå skal formes et kommune-Norge - og kommune-Østfold - som kan stå seg de neste 50 årene, er det ulike utfordringer fra sted til sted. Ingen kommuner vil være uberørt av dette. Noen vil ønske det. Men det ser ut som om strutsen stikker hodet i sanden.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook