SØR-TRØNDELAG: Forfatter Erlend Loe har problemer med å se for seg en tilværelse uten bibliotek. Foto: Agnete Brun/Dagbladet.
SØR-TRØNDELAG: Forfatter Erlend Loe har problemer med å se for seg en tilværelse uten bibliotek. Foto: Agnete Brun/Dagbladet.Vis mer

Kompis med personalet

Erlend Loe hang så ofte på biblioteket da han gikk på ungdomsskolen at han ble venner med personalet.

— Hvordan var biblioteket der du vokste opp?

—Jeg hadde en filial av Trondheim Folkebibliotek (på Byåsen butikksenter) rett ved der jeg bodde da jeg gikk på ungdomsskolen. Det å oppdage det føltes som en befrielse. Jeg hang ofte der og ble såpass kompis med personalet at jeg også tilbrakte arbeidsuka der. Da det nyoppussede og utvidede folkebiblioteket åpnet nede i byen, var det en fryd. Jeg er ofte innom der når jeg er i Trondheim. Det har en veldig bra beliggenhet, med store, lyse lokaler og en stor, sentral trapp som går opp fra inngangsområdet. Det har litt staselige dimensjoner over seg, og er finere enn folkebibliotekene i Oslo, helt klart.

—Hva er ditt beste minne fra biblioteket?

—Det må være fra 16-17-årsalderen, da jeg og en del venner hang mye på hovedbiblioteket i Trondheim. Vi satt på kafeen der, eller leste aviser, bøker eller tegneserier, hørte på musikk. Det var et perfekt møtested.

—Hvor mye bruker du biblioteket?

—Jeg bruker biblioteket (Deichmanske Majorstua og hovedbiblioteket nede i byen, samt av og til Nasjonalbiblioteket eller det på Blindern) flere ganger i uka. Først og fremst Majorstua-filialen, for den kan jeg lett sykle forbi på vei til og fra kontoret mitt. Jeg bruker biblioteket mye, og har alltid gjort det. Jeg ville hatt vanskelig for å se for meg en tilværelse uten bibliotek. Det er en veldig sjenerøs, men samtidig helt nødvendig tjeneste av samfunnet å yte.

Artikkelen fortsetter under annonsen

—Hvordan bruker du det, hva gjør du der?

—Jeg låner filmer og bøker til meg og selv og til ungene, og noen ganger sitter jeg og blar i bøker, tidsskrifter, samt undersøker ting, rent researchmessig.

—Hvordan er ditt drømmebibliotek?

—Stort, luftig, med rikelig med sitteplasser og mediestasjoner og et interessert og dyktig personale. Sentral beliggenhet.

—Og den perfekte bibliotekar?

—Bør vite hvilken bok eller forfatter jeg snakker om selv om jeg ikke husker navn eller titler.

—Hva bør biblioteket inneholde, utenom bøker?

—Jeg synes det bør ha et godt utvalg av filmer, lydbøker, musikk, tidsskrifter og aviser. Arkiv med gamle ting på nett eller mikrofilm, slik at man kan finne ut hva som sto i ei avis i desember 1923, for eksempel, er også viktig. Det bør være tilgjengelig, men selvfølgelig ikke på alle bibliotek.

—Hvorfor er det viktig å ha folkebibliotek i Norge?

—Det er en forutsetning for å ha en oppegående befolkning. Tilgangen på nye bøker, filmer og medier er én ting, men tilgangen på alt det gamle er kanskje det aller viktigste. At det fins og kan plukkes fram når man trenger det.

I MORGEN: Forfatter Harald Rosenløw Eegs beste minner fra biblioteket.