Joakim Thåström - fotografert av kjæresten Amanda Ooms
Joakim Thåström - fotografert av kjæresten Amanda OomsVis mer

Kompromissløs rock noir fra Thåström

Ikke la deg lure av låttittelen «Dansbandssångaren», du klarer ikke å danse til mørkets svenske fyrste.

ALBUM: Joakim Thåström har en helt spesiell posisjon ikke bare hjemme i Sverige, men også i Norge.

Etter år med Ebba Grön og Imperiet - og seinere som soloartist - er Thåström blitt en slags Skandinavias punkgudfar, mørk, mytisk og mystisk.

Hans magiske konsert på Øyafestivalen i 2009 sitter ennå i ryggmargen. Konserten i Oslo neste måned, tre dager før han fyller 55 år, ble selvfølgelig - og dessverre - raskt utsolgt.

Tre år Enkelte artister har et noe overdrevent ytringsbehov. Thåström er ikke der. Han går ikke i studio for ofte.

Fantastiske «Skebokvarnsvägen 209» kom i 2005, og fire år etter kom nesten like sterke «Kärlek är för dom».

Nye tre år seinere lander han «Beväpna dig med vingar» - som uttrykksmessig går enda lenger i én retning enn de to foregående utgivelsene.

Industrirock Produsenter er som sist Ulf Ivarsson og Thåström sjøl. Men denne gangen har de stort sett fanget bare mørke og lett desperate stemninger i slekt med Nick Cave og kjølig industrirock, men mer i retning av Einstürzende Neubauten - og atskillig mer dempet enn da Thåström først flørtet med sjangeren med hardcorebandet Peace, Love and Pitbulls på 90-tallet.

Albumet har faktisk visse fellestrekk med Mark Lanegans ferske «Blues Funeral», men mangler opp- og nedturene. Den åpner riktignok opp litt etter hvert, men det føles som om noen denger løs på ambolter i bakgrunnen. Nesten hele tida!

«Beväpna dig med vingar»

Thåström

4 1 6
Plateselskap:

Razzia / Sony Music

Se alle anmeldelser

Der de to forrige albumene var genuine i sitt utrrykk, virker det som om han her har forelsket seg litt for mye i ett uttrykk - og ikke gitt rom for den forløsende variasjonen.

Mørk og tung For - mens «Skebokvarnsvägen 209» har en renhet i det neddempede uttrykket og føles luftig og «Kärlek är för dom» har et både tungt og melodiøst uttrykk, er «Beväpna dig med vingar» bare mørk og tung.

Også strykerne er tunge og dramatiske, spesielt i «Smaken av dig».

Bare «Samarkanda», nesten-instrumentalen «Brunkebergstorg» (med en mumlende og hviskende Amanda Ooms på vokal - de to har funnet tilbake til hverandre!) og avsluttende «Sluta när jag vill» (med et komp av piano, trommer og jevn støy) har «forsonende» trekk - på et album som virker unødvendig monotont.

Kompromissløs rock noir fra Thåström