HØSTEN 2017: En bombe plantet på bilen hennes tok livet av korrupsjonsjeger og gravejournalist Daphne Caruana Galizia (53) på Malta. Det satte sinnene i kok. Foto: NTB Scanpix
HØSTEN 2017: En bombe plantet på bilen hennes tok livet av korrupsjonsjeger og gravejournalist Daphne Caruana Galizia (53) på Malta. Det satte sinnene i kok. Foto: NTB ScanpixVis mer

Daphne Caruana Galizia

Kona ble drept av bilbombe: - Krefter på innsida beskytter mesterhjernen

En hemmelig gruppe med internasjonale gravejournalister har gått til sannhetskrig på vegne av avdøde Daphne Caruana Galizia.

(Dagbladet): 16. oktober i fjor drepte en bilbombe gravejournalisten Daphne Caruana Galizia (53) fra Malta, blant annet kjent for sin kritiske dekning av øystatens tilknytning til Panama Papers-skandalen.

DREPT: Daphne Caruana Galizia. Foto: NTB Scanpix
DREPT: Daphne Caruana Galizia. Foto: NTB Scanpix Vis mer

Hun hadde til da dekket og rapportert om korrupsjon og organisert kriminalitet på Malta i 30 år. Deler av sakene hennes hadde internasjonale forgreininger til EU og Aserbajdsjan.

Hvem som står bak drapet er ikke oppklart, men etter seks måneder kan det nå bli rettssak, skriver The Guardian. En påtaledommer skal i nær framtid fatte en beslutning om politiets beviser i saken er sterke nok til å kjøre en sak mot tre menn som er mistenkt for drapet. Alle tre nekter straffskyld.

- Myndighetene er redde

Familien til den drepte korrupsjonsjegeren er derimot ikke overbevist om at politiet har fakket de skyldige, og mener at krefter på innsida av myndighetene beskytter mesterhjernen bak likvideringen, ifølge The Guardian.

- For oss er det helt klart at de tre mennene som er pågrepet har utført handlingen på vegne av en tredjepart. Vi er ikke overbevist om at styresmaktene virkelig ønsker å fortelle hvem som sendte dem, fordi de frykter at folka bak står myndighetene altfor nær, sier ektemannen Peter Caruana Galizia til avisa.

SØNN: Matthew Caruana Galizia holder opp et bilde av moren. Han har tidligere kalt Malta for en mafiastat Foto: NTB Scanpix
SØNN: Matthew Caruana Galizia holder opp et bilde av moren. Han har tidligere kalt Malta for en mafiastat Foto: NTB Scanpix Vis mer

Han lever nå med politibeskyttelse døgnet rundt. I den norskproduserte korrupsjonsdokumentaren «Det store sigarettmysteriet» som gikk på NRK i fjor, var Galizia en av hovedkildene til de danske journalistene.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Myndighetene på Malta har ustedt en dusør på én million euro for tips som leder til mesterhjernen bak drapet. Dette mener Galizias familie bare er et PR-stunt.

Satte sinnene i kok

Galizia var en kjent og hard kritiker av myndighetene på Malta, og har stått bak store avsløringer om offentlig korrupsjon og hvitvasking av EU-penger. Blant annet eksponerte hun at Maltas energiminister og statsminister Joseph Muscats stabssjef hadde hemmelige kontoer i Panama, og at de på denne måten skjulte penger de angivelig hadde mottatt i smøring fra Aserbajdsjan.

I fjor avslørte hun at kona til statsminister Muscat, Michelle Muscat, hadde etablert et stråselskap og gjemt unna penger i skatteparadiset Panama.

BLE PROTESTER: Maltesiske journalister demonstrerer mot drapet. Nå har bevegelsen blitt internasjonal. Foto: NTB Scanpix
BLE PROTESTER: Maltesiske journalister demonstrerer mot drapet. Nå har bevegelsen blitt internasjonal. Foto: NTB Scanpix Vis mer

Dersom det svært offentlige drapet på Galizia var politisk motivert og ment som et forsøk på å stanse kritisk journalistikk, er effekten imidlertid motsatt.

Drapet satte sinnene i kok, og sørget for opprettelsen av organisasjonen Forbidden Stories, som har satt sammen et samarbeidskollegium av journalister fra 18 aviser, flere blant verdens mest anerkjente medier, i den hensikt å fortsette Malta-journalistens arbeid.

Jobbet i hemmelighet

La Repubblica, Reuters, Le Monde, The New York Times, The Guardian og Süddeutsche Zeitung er blant avisene som har satt av graveressurser og gått til krig på vegne av Daphne Caruana Galizia. Det hemmelige prosjektet ble lansert i går, nøyaktig et halvt år etter dødsfallet, og har som mål å avsløre forholdene som gjorde at Galizia ble drept.

- Dere drepte budbringeren, men dere får ikke ta livet av budskapet. De siste seks månedene har 45 journalister fra 15 land jobbet i hemmelighet for å ferdigstille og publisere gravejournalistikken til Galizia, skriver Forbidden Stories-sjef, Laurent Richard i The Guardian.

I jobben med å publisere Galizias journalistikk har reporterne hittil trålet gjennom 750 000 filer og dokumenter. Offentligheten kan følge prosjektet på hjemmesidene til Forbidden Stories.

I 2017 ble 46 journalister drept på verdensbasis. Mellom 2012 og 2016 er 530 reportere drept, ifølge UNESCO.