Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Konflikt for enhver pris?

DET BLIR GALT når mennesker i affekt eksponeres ut fra reporterens og hjemmeredaksjonens behov for «sterke» historier og fengende dramaturgi, skriver Svein Brurås i sin artikkel «Følelser og fakta» (11.01.). Så sant, så sant!

Kanskje burde en del medier (inklusive Dagbladet) ta selvkritikk på formidlingen av en del av disse følelsesmessige utspillene. Særlig når de var kombinert med en rekke krav som virket hinsides enhver realisme, og som det knapt ville være legitime selv om ulykken hadde funnet sted i vårt eget land. I mediestormen kan det være grunn til igjen å minne om at ulykken fant sted på verst mulig tidspunkt i en annen verdensdel da ingen ambassade eller sentral myndighet kunne forventes å være fullt operativ. Svakhetene har vært like tydelige i Sverige og USA.

ULYKKENS OMFANG hadde man ingen muligheter til å forestille seg 2. juledag. Først etter flere dager skjønte vi noe av dybden i tragedien. Å kreve at myndighetene skal overskue konsekvensene og handle adekvat i en slik situasjon, er mer enn man kan forlange. Journalisters stadig mer kritiske spørsmål og kommentarer ble etter hvert opplevd som utidige. Særlig åpenbart blir dette når vi tenker på den tidsforskjellen det er mellom beslutningstakernes avgjørelser og utviklingen i tragedien. Journalistene kritiserte hele tida myndighetene for beslutninger som var tatt på et tidligere tidspunkt. I ettertid var det lett å se at flere av beslutningene var gale eller tvilsomme. Journalistene satt på en måte med fasit, mens beslutningstakerne måtte ta avgjørelser uten å ha full oversikt.

Særlig ble perspektivet borte når man på søndag (9.01) hørte at enkelte pressefolk vil ha Statsministeren til å antyde at minst 1000 nordmenn kan være omkommet, for så å rette de skarpeste anklager mot han på mandag (10.01.) fordi han ikke utelukket et så høyt tall. De påfølgende dagene var det offentliggjøringen av listene som kom i fokus. Først hevdet flere journalister at det var bedre å offentliggjøre en usikker liste, fordi da kunne man etterpå utlukke de som meldte seg og fortsatt var i live. Etter offentliggjøringen av en liste med for mange navn, bekymret journalistene seg grenseløst over de som fortsatt var i live og fikk sjokket over å se seg selv på de såkalte «dødslistene». Med all respekt for det ubehaget disse opplevde, må det sies å være marginale lidelser i forhold til katastrofens øvrige dimensjoner.

SLIK ENKELTE MEDIER har håndtert denne saken faller min sympati faktisk ned på myndighetenes side. Mediene har blitt en aktiv aktør i forhold til myndighetenes krisehåndtering. Dette kan i flere tilfelle forsvares - ja, til og med applauderes. Men i dette tilfellet har det fortonet seg som om mediene har søkt konflikt for konfliktens egen skyld - selvsagt fordi dette selger. Vi trenger en kritisk journalistikk om myndighetenes håndtering av katastrofer. Det har vist seg berettiget tidligere, for eksempel i forbindelse med Tsjernolbylulykken i 1986. Men hvis kritikken tar utgangspunkt i personifiserte - og i en større sammenheng marginale problemer - mister mediene sin autoritet som formidlere av virkelighetsbilder.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media