KOMMENTARER

Konflikten i Persiabukta trappes opp ved hjelp av løgner

Iranske myndigheter og Trump-administrasjonen kappes om å juge og villede om det som skjer i Persiabukta. Det er ingen vi kan stole på.

TANKSKIP: Et iransk nyhetsbyrå har publisert videoklipp av den iranske Revolusjonsgarden som tar over det britiske tankskipet Stena Impero. Video: Scanpix. Reporter: Christian Wehus. Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Interne kommentarer: Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.
Publisert
Sist oppdatert

– Det iranske regimet har en lang historie i å lyve, sa USAs utenriksminister Mike Pompeo da han mandag kommenterte meldingen fra Teheran om at 17 CIA-spioner er dømt i Iran, noen av dem til døden.

Pompeo kunne like gjerne nevnt sin president Donald Trump og hans kumpaner i samme slengen, for løgnene sitter løst også der.

Verden har neppe sett en konflikt som bygger på så mange udokumenterte påstander og usannheter som den pågående konflikten mellom Iran og USA.

Krigen i Irak i 2003 hadde sitt utgangspunkt i amerikanske løgner om Saddam Husseins angivelige arsenal av kjemiske våpen. Nå dreier konflikten seg om et iransk atomprogram som USA og Israel hevder foregår for å skaffe iranerne atomvåpen, til tross for at inspektørene i Det internasjonale atomenergibyrået, IAEA, ikke finner beviser for noe slikt.

Det var få som trodde på president Trumps påstander da han trakk USA ut av den internasjonale atomavtalen om Iran i mai i fjor. Det er heller ikke særlig andre enn hans tilhengere som har festet lit til at nye og økonomisk drepende sanksjoner mot Iran er kommet som et resultat av at iranerne ufortrødent fortsetter sin kamp for å bli en atommakt.

12. mai i år ble fire oljetankere utsatt for sabotasje utenfor kysten av oljehavna Fujairah i De forente arabiske emirater. Iran sto bak, hevdet USA. Iranerne benektet all skyld. Fremdeles er ikke sannheten kommet fram. 13. juni ble to tankskip, det John Fredriksen-eide «Front Altair» og det Panama-registrerte «Kokuka Courageous» angrepet i Omanbukta ved Hormuzstredet. USA viste satellittbilder der det ble hevdet at den iranske revolusjonsgarden fjernet ei mine fra skipssida på «Kokuka Courageous», men ikke alle, heller ikke i Vesten, festet lit til denne påstanden. Mange hadde imidlertid vanskelig for å tro at iranerne skulle være helt uskyldige i denne saken.

Så kom 4. juli da Storbritannia ble involvert. Ved hjelp av britiske spesialsoldater ble den iranske oljetankeren «Grace 1» med rundt to millioner fat olje om bord bordet og tatt til land i den britiske kronkolonien Gibraltar ved innløpet til Middelhavet. Britene hevdet at skipet var på vei til Syria for å forsyne president Bashar Assads regime med olje, stikk i strid med EU-sanksjonene mot den syriske krigsmakta. Iran nektet og sa at oljen skulle losses et annet sted i Middelhavet, uten å si noe mer. Men iranerne lovte hevn, og den kom sist fredag. Bare noen timer etter at høyesterett i Gibraltar hadde bestemt at arresten av «Grace 1» skulle utvides med en måned, bordet iranerne den svenskeide, britiskregistrerte oljetankeren «Stena Impero» med hjelp av iranske spesialsoldater. Nå ligger båten i arrest i den iranske havnebyen Bandar Abbas mens Storbritannias statsminister Theresa May stort sett overlater dette problemet til sin etterfølger Boris Johnson.

Ifølge britene var skipet i internasjonalt farvann da det ble oppbrakt. Iranerne sier skipet var i deres farvann, men har ellers forskjellige versjoner. Det mektige Vokterrådet sier at dette er en gjengjeldelse for det som skjedde med «Grace 1», mens den enda mektigere Revolusjonsgarden hevder at skipet kolliderte med en fiskebåt og at det «brøt internasjonale maritime regler». Hvilke regler det er snakk om, vites ikke, heller ikke om en slik fiskebåt eksisterer.

Men det var noen løgner og feilaktige påstander i mellomtida også.

19. juli ble en amerikansk drone skutt ned av iranerne som hevdet at den befant seg i deres luftterritorium. -Ikke sant, parerte Trump-administrasjonen. Forrige tirsdag tvitret president Donald Trump at det amerikanske amfibiekrigsskipet «USS Boxer» hadde «skutt ned og ødelagt» en iransk drone. Et par dager etter viste den iranske tv-stasjonen Press TV en video der en angivelig iransk drone flyr over «USS Boxer» på samme tid som amerikanerne hevder at den ble satt ut av spill.

Og som om dette ikke skulle være nok. Torsdag 11. juli prøvde tre godt væpnede speedbåter ifølge briter og amerikanere å ta en britisk oljetanker i arrest i Hormuzstredet – mens den ble eskortert av en britisk fregatt. Saken ble framstilt som helt spesiell av britiske myndigheter, men faktum er at slike iranske speedbåter har operert i nærheten av utenlandske oljetankere i mange år. Graden av aggressivitet har normalt fulgt spenningsnivået i området.

Ingen av partene ønsker foreløpig krig, og godt er det. Men det er vanskelig å manøvrere i slike militære og politiske farvann når løgnene og påstandene er så mange som i dette tilfellet. Men én ting skal iranerne ha; de handler stort sett slik de sier de skal gjøre – i motsetning til den litt uforutsigbare presidenten i Det hvite hus.

Skrive til oss? Send innlegg her

Tekstlengde:

  • Kronikk: 5000 tegn
  • Hovedinnlegg: 3600 tegn
  • Underinnlegg: 2800 tegn

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer