Konfliktenes herre

Lærerik høykvalitetsjournalistikk som reiser mange interessante spørsmål, men krever utholdende lesere.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

BOK: Boka om FNs brasilianskfødte tusenkunstner og kosmopolitt Sergio Vieira de Mello, er blitt en meget leseverdig utgivelse. Mannen som ble beskrevet som en krysning mellom James Bond og Robert Kennedy, blir en stadig mer fascinerende skikkelse ettersom den ene profilerte og tilsynelatende uløselige konflikten han blir sendt av FN for å håndtere, avløser den andre: Libanon, Kambodsja, Rwanda, Kosovo, Øst-Timor. Da han i 2003 reiser til Irak som FNs spesialutsending, regner flere med at det bare er et spørsmål om tid før Vieira de Mello kommer til å bli organisasjonens generalsekretær. Slik skulle det imidlertid ikke gå. Samantha Power skildrer i detalj hvordan Vieira de Mello lider en langsom og grufull død under ruinene av hans eget kontor, etter at en selvmordsbomber har kjørt inn i FNs Bagdad-hovedkvarter.

Farlig verden

Boka er ingen klassisk biografi. Rett nok forteller Power om brasilianerens oppvekst og venstrevridde studentår i Paris, men kona og de to sønnene hans hører vi heller lite om. Vi leser om stadig utroskap, men det er først etter at han typisk nok treffer sin siste, store kjærlighet på jobben at Power går i detalj. Så var da også Vieira de Mello en mann som lot arbeidet sluke hele livet. Fordi det gjorde det mulig for ham å involvere seg i de fleste av de mest medieomtalte krigs- og katastrofeområdene internasjonalt de siste 30 åra, er han en så velegnet gjennomgangsfigur i ei bok som først og fremst vil tematisere slike krisesituasjoner og de umulige valgene de stiller resten av verden overfor. «Biografien over Sergio Vieira de Mello er også en biografi over en farlig verden, hvis onder er for store til å overse, men også for komplekse til å kunne hanskes med på en rask og rimelig måte», skriver Power.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer