Konfliktenes herre

Lærerik høykvalitetsjournalistikk som reiser mange interessante spørsmål, men krever utholdende lesere.

BOK: Boka om FNs brasilianskfødte tusenkunstner og kosmopolitt Sergio Vieira de Mello, er blitt en meget leseverdig utgivelse. Mannen som ble beskrevet som en krysning mellom James Bond og Robert Kennedy, blir en stadig mer fascinerende skikkelse ettersom den ene profilerte og tilsynelatende uløselige konflikten han blir sendt av FN for å håndtere, avløser den andre: Libanon, Kambodsja, Rwanda, Kosovo, Øst-Timor. Da han i 2003 reiser til Irak som FNs spesialutsending, regner flere med at det bare er et spørsmål om tid før Vieira de Mello kommer til å bli organisasjonens generalsekretær. Slik skulle det imidlertid ikke gå. Samantha Power skildrer i detalj hvordan Vieira de Mello lider en langsom og grufull død under ruinene av hans eget kontor, etter at en selvmordsbomber har kjørt inn i FNs Bagdad-hovedkvarter.

Farlig verden

Boka er ingen klassisk biografi. Rett nok forteller Power om brasilianerens oppvekst og venstrevridde studentår i Paris, men kona og de to sønnene hans hører vi heller lite om. Vi leser om stadig utroskap, men det er først etter at han typisk nok treffer sin siste, store kjærlighet på jobben at Power går i detalj. Så var da også Vieira de Mello en mann som lot arbeidet sluke hele livet. Fordi det gjorde det mulig for ham å involvere seg i de fleste av de mest medieomtalte krigs- og katastrofeområdene internasjonalt de siste 30 åra, er han en så velegnet gjennomgangsfigur i ei bok som først og fremst vil tematisere slike krisesituasjoner og de umulige valgene de stiller resten av verden overfor. «Biografien over Sergio Vieira de Mello er også en biografi over en farlig verden, hvis onder er for store til å overse, men også for komplekse til å kunne hanskes med på en rask og rimelig måte», skriver Power.

Historien hans handler om den lange avstanden mellom skrivebordet og feltarbeidet, filosofien og de praktiske avveiningene. Samtidig viser den hvordan begreper som humanitært arbeid og fredsbevarende styrker er alt annet enn så ukompliserte som de umiddelbart kan klinge, og demonstrerer hvordan stadig skiftende konflikter avtvinger stadig nye typer virkemidler og en stadig blanding av idealisme og pragmatisme, hjelpearbeid og politikk, offentlig kritikk og mer diskré tilpasning selv til «de slemmes» interesser. Ifølge Power hadde brasilianeren «et 34 år langt forsprang når det gjelder å tenke over de ondene som opptar oss i dag: borgerkrig, flyktningstrømmer, religiøs ekstremisme, undertrykt nasjonal og religiøs identitet, folkemord og terrorisme».

Komplisert

Om Power også ser Vieira de Mellos svake sider og skriver om hvordan han «leverte få entydige suksesser», er det ingen tvil om hvem som er bokas helt. Samtidig demonstrerer teksten FNs mange og gigantiske problemer, og er ikke nådig i framstillingen av USAs håndtering av Irak. Men om bokas hovedperson med tida ble kraftig desillusjonert og innså at «Historien har det ikke travelt», beholdt han samtidig troen på at noe kunne gjøres.

Power har gjenskapt Vieira de Mellos dramatiske liv etter å ha foretatt over 400 intervjuer og fått tilgang til klassifiserte FN-dokumenter. Boka har stort sett imponerende driv, særlig med tanke på hvor detaljert den etter hvert blir, og hvor tett det er mellom de nye navnene. De sterke scenene fra det katastroferammede FN-hovedkvarteret i Bagdad er særlig effektfullt rekonstruert, men kanskje kunne deler av den nærmere 600 sider lange boka vært strammet noe inn. Epilogen består i all hovedsak av repetisjon og understrekning av poenger en oppmerksom leser vil ha fått med seg for lengst. En korrekturrunde til hadde dessuten gjort seg. «Redningsmannen» er uansett blitt en tankevekkende påminnelse om hvor ekstremt komplisert verden er.