BOK: Aftenpostens debattredaktør, Knut Olav Åmås, har i årevis stått bak en rekke sentrale ordskifter i norsk debatt. Åmås\' styrke har vært å trekke i trådene, spinne nettverk, tabloidisere akademiske artikler. Her er hans kvaliteter ubestridte. Som skribent har nivået vært noe mer varierende. Derfor er det med en rikelig porsjon forventning man går til en tekst av Åmås som nettopp handler om det han har vært best på.

Norge mer konformt?

Resultatet er ujevnt. Et av hovedpoengene er at det er mindre plass for dissens i Norge nå enn tidligere (når var det?). Vårt land blir altså mer og mer konformt. Dette postulatet belegger ikke Åmås så godt som han belegger motsatt konklusjon, som et ledd i å nyansere: «Aldri har det vært lettere å komme til orde med avvikende meninger, og aldri har det vært lettere å korrigere ortodoksi og dogmatisme». Det er riktignok den kontræres oppgave å innta overraskende standpunkter, men det overbeviser ikke helt når argumentrekka peker i andre retninger. Eller når postulatene ikke blir argumentert tilstrekkelig for. Åmås har til slutt en liste over norske konformister og dissidenter. Ytterpunktene i norsk partipolitikk, Carl I. Hagen og Kristin Halvorsen, er angivelig blant de konforme. Hvis det er riktig, hva skal man da kalle sentrum? Er statsminister Jens Stoltenberg vår mest opprørske politiker?