I KAMP:  Utdanningsforbundets leder, Ragnhild Lied, forbereder seg på en høyre hook fra KS.  Foto: Nina Hansen / Dagbladet
I KAMP: Utdanningsforbundets leder, Ragnhild Lied, forbereder seg på en høyre hook fra KS. Foto: Nina Hansen / DagbladetVis mer

Konfrontasjonen

En skulle vært bjørn om vinteren og lærer om sommeren. Hø-hø-hø, skriver Stein Aabø.

Kommentar

Da den tidligere styrelederen i KS, Halvdan Skard (Ap), oppsummerte sin linje i de 20 åra han hadde ledet arbeidsgiver- og interesseorganisasjonen, sa han at han hadde valgt konsultasjon framfor konfrontasjon. Nå har KS fått ny leder, Gunn Marit Helgesen (H), som åpenbart har en annen ledelsesfilosofi. Hun velger konfrontasjon.

I Dagens Næringsliv i går kunne vi lese om en konflikt som er i emning mellom KS og landets største yrkesgruppe, lærerne. KS har sagt opp arbeidstidsavtalen som regulerer lærernes arbeidstid. Det forhandles om en ny, men forhandlingene har preg av stillingskrig.

KS ønsker at kommunene, som eier skolene, og rektorene i større grad skal ha styringsretten over lærernes arbeidstid. De er lei av lærernes «veto» mot fornuftige ordninger. De vil at arbeidstidsbestemmelsene skal være lokale og gjenstand for drøftinger i stedet for sentrale forhandlinger. KS mener den standardiserte leseplikten er til hinder for at rektorene kan fordele byrdene, slik at blodferske lærere får mindre belastninger og erfarne troubleshootere noe mer, i pakt med alder og erfaring. Ved uenighet vil KS ha en sentral tvistemekanisme.

Lærerne nekter å gi etter for kravene om å bruke mer av arbeidstida når elevene ikke er til stede. De får støtte fra LO og Unio. Resultatet kan bli storstreik i vårens lønnsoppgjør, omtrent som tidligere antydet på denne plass. Det kan se ut som om det er en lovmessighet i at landets statsminister i sin nyttårstale framholder lærere som vår tids viktigste yrkesgruppe, at NHO har skole og læring som tema for sin årskonferanse og at det er fare for lærerstreik i det forestående lønnsoppgjøret.

Statsministere gjør ved slike anledninger opp regning uten vert, siden det er kommunene som eier skolene, lønner lærerne og konstant har økonomiske bekymringer. Vi må anta at det er kommunenes økonomi som gjør at man nå vil ha mer ut av lærerne. Med en ny regjering har muligens kommunene også forhåpninger om politisk støtte. I hvert fall kan det se ut som om fargen på regjeringen, og en liknende konflikt i Danmark i fjor, har gitt KS blod på tann. Organisasjonen er åpenbart beredt til å ta en ødeleggende konflikt for å få anledning til å styre lærerressursene. Ettersom kommuner sparer mer penger på en eventuell langvarig konflikt enn de taper, er dristigheten ved en slik linje i hvert fall ikke av økonomisk art. Politisk er den imidlertid dumdristig.

Hvorfor fikse noe som fungerer? Lærernes arbeidstid har flere ganger vært gjenstand for forhandlinger med myndighetene. Partssammensatte utvalg har beregnet hvor mye tid lærerne bruker på forberedelser, evaluering, retting, møtevirksomhet og blitt enige om hva som utgjør et arbeidsår. Ordet «leseplikt» definerer hvor mye undervisning en lærer kan pålegges å gjennomføre. I ungdomsskolen er utgangspunktet 24 skoletimer i gjennomsnitt per uke. Noen i NRK vil kanskje tenke over hvordan det ville vært å holde 24 talkshows i uka, uten stab.

For at regnestykket, som lærerne og myndighetene er blitt enige om, skal gå opp, er arbeidsåret 39 uker, tilpasset elevenes skoletid og ferier. At sju-åtte ukers sommerferie og avspasering er misunnelsesverdig for andre yrkesgrupper er utvilsomt. Men i yrkesgrupper som jobber lange vakter og får avspasering som kompensasjon, er det større forståelse.

Jeg har kolleger som ofte jobber lange vakter, men som hyppig er på hytta i Spania. I Nordsjøen er det flust av folk som forstår dette med avspasering. Det vil imidlertid alltid være noen som mener lærerne har det for makelig og ikke jobber så mye som de skal. KS har en viss forståelse i folkedypet for sin linje. Den populistiske tilnærming til lærernes arbeidstid vil alltid være en utfordring for lærerne.

Lærerne selv vil heller snakke om «komprimert arbeidsår» enn om «lange sommerferier». Det betyr at mange lærere jobber i helger, retter stilebunker og matteoppgaver, forbereder ny uke når vi andre slapper av foran tv-en. En del unge lærere med mindre barn vil gjerne komme raskt hjem fra skolen. De tar heller litt jobb om kvelden for å være klar til neste dag, uten kveldstillegg, uten overtidstillegg. Slik har det vært i uminnelige tider. Den fleksible arbeidstida har vært grunnen til at mange har valgt en jobb i skolen. Dessuten går de med på alternative arbeidstider lokalt. Lærerne er flinke, pliktoppfyllende folk. Jeg kjenner mange og har jobbet sammen med mange. De er ikke unnasluntrere. Tvert imot er de gode rollemodeller og den viktigste yrkesgruppen som kan bidra til å gjøre folk av de unge.

Selvsagt ønsker ikke Erna Solberg en streik blant lærerne. Selv om hun overlater forhandlingene til KS, vil jeg tro hun betrakter en konfrontasjonslinje som særdeles uklok.