HJETRTELIGERE TIDER: Den russiske presidenten Mikhail Gorbatsjov og USAs president Ronald Reagan fra 1985. Foto: REUTERS / NTB Scanpix
HJETRTELIGERE TIDER: Den russiske presidenten Mikhail Gorbatsjov og USAs president Ronald Reagan fra 1985. Foto: REUTERS / NTB ScanpixVis mer

Foran et nytt rustningskappløp

Konfrontasjonens tidsalder

Ronald Reagan måtte gi opp Star Wars. Donald Trump - mannen som tør der andre tier - skal nå gjøre noe med det.

Kommentar

Lenge var det balanserte løsninger som dominerte spørsmålene om krig og fred i den industrialiserte verden. Erkjennelsen av at USA og Sovjetunionen - nå Russland - kunne utslette hverandre, og alle andre, opptil flere ganger, sørget for en slags orden. Nå er denne ordenen i ferd med å rives i filler. Den fremste river - men ikke den eneste - er USAs president Donald Trump.

- Vi vil ødelegge alle typer missil-angrep mot ethvert amerikansk mål, enten før eller etter utskyting. Når det kommer til å forsvare Amerika vil vi ikke ta noen sjanser. Vi vil kun handle, sa Donald Trump i et auditorium i det amerikanske forsvarsdepertementet Pentagon før helga. Frykten for de andre skal ikke bearbeides ved hjelp av dialog, tillitsskapende tiltak, og rustningsbegrensende avtaler. Usikkerheten skal møtes med uovervinnelighet, er tanken.

Det var «Missile Defence Review 2019» Trump lanserte i Pentagon. Det er planer om et system av forsvarsvåpen, som delvis skal utplasseres i rommet, og som skal kunne skyte ned alt av fiendtlige raketter, Trump snakket om. Det likner på president Ronald Reagens drøm fra 1980-tallet, «Star Wars», som det aldri ble noe av, fordi det var for dyrt, og for teknisk avansert til å kunne gjennomføres.

Drømmen om et «Star Wars» har levd i USA, også etter Reagan, men i en mye mer moderat utgave kjent som «rakettskjold». Men Trumps nye system er en radikal videreutvikling av rakettskjoldet, der man ønsker å utplassere et system med sensorer i verdensrommet som kan spore raketter med en gang de er skutt ut. Den våte teknologiske drømmen er å kunne skyte ned slike raketter med våpen som er utplassert i verdensrommet, ifølge Washington Post. Høy-energi-lasere skal også tas i bruk. En økning av forsvarsbudsjettet på 25 prosent i inneværende år, vitner om satsingen. Trump ser ut til å mene alvor.

Den amerikanske presidenten begrunner satsingen på nye avanserte våpen med trusselen fra fiendtlige stater som Iran, Nord-Korea, Kina og Russland. Det kommer samtidig som Trump truer med å trekke seg fra de sentrale nedrustningsavtalene fra Den kalde krigens slutt. I forrige uke brøt et siste, lite helhjertet forsøk, på å redde INF-avtalen mellom USA og Russland, sammen. Avtalen som forbyr kort- og mellomdistansevåpen er praktisk talt død. Samtidig har Trump kritisert den andre sentrale nedrustningsavtalen fra Den kalde krigens slutt, START-avtalen, om begrensning av interkontinentale raketter.

Rustningsbegrensnings-avtalene fra 1980- og 90-tallet blir kritisert og angrepet av Trump, samtidig som han lanserer nye rustningsprogrammer, og helt nye generasjoner med avanserte våpen. Det er selvsagt en logikk i dette. Men hvor logisk er logikken?

- Vårt mål er enkelt; å forsikre oss om at vi kan oppspore og ødelegge enhver rakett skutt ut mot USA hvor som helst, og når som helst, sa Trump i Pentagon.

I det nye våpenkappløpet vi ser konturene av skrøt den russiske presidenten Vladimir Putin i vår av en ny russisk krysser-rakett, som skal kunne følge landskapet mot sitt mål, og som skal være umulig å oppdage. Det er rimelig å forstå Putins presentasjon som et svar på en lenge ventet amerikansk satsing på en ny generasjon forsvarsvåpen. Putin har uansett protestert på det aller kraftigste mot et amerikansk rakettskjold, nettopp fordi det forrykker balansen, og skaper en farlig ubalanse.

Vi ser uansett ut til å gå inn i en ny periode med et klassisk våpenkappløp, der både USA, Russland og Kina vil være aktive. På amerikansk side er det et tankekors at å utvikle forsvarsvåpen er mye dyrere enn å utvikle hardtslående angrepsvåpen. Og i et eventuelt massivt kjernefysisk angrep mot USA er det utenkelig at et forsvarssystem skal kunne stanse absolutt alle raketter.

Ideen om total uovervinnelighet er dermed både umulig og farlig. For det finnes egentlig ikke noe alternativ til en til en viss grad av tillitsbasert sikkerhetspolitikk.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.