Kong Arthur av L.A.

Arthur Lee laget et av tidenes beste rockalbum. Han holdt på dø av heroin. Nå er Love-legenden ute av fengsel og onsdag spiller han i Oslo.

- Jeg pleide ikke å like «Forever Changes». Det er da bare et halvbra album, sier Arthur Lee til Dagbladet.

Den nå 57 år gamle rocklegenden sitter på et hotellrom i Randers i Danmark. Litt seinere samme kveld, på den lille klubben Tante Olga, spiller han likevel åtte av elleve sanger fra dette «halvbra» albumet.

Det kommer han trolig også til å gjøre når han kommer til John Dee i Oslo i morgen.

- Alle spør etter sangene fra «Forever Changes». Da jeg skrev albumet, planla jeg å trekke meg tilbake. Jeg var 21. Det var mye dramatikk i livet mitt på den tida, så jeg kan jo se hvordan yngre folk kan relatere til den. De ser de samme tingene som jeg så da, forklarer Arthur Lee med sin slepende og småsløve stemme.

Tidenes beste

Det stort sett bare i Arthur Lees egne ører at «Forever Changes» ikke høres ut som et av tidenes beste rockalbum. Unnfanget og innspilt i Los Angeles sommeren 1967 oser den av sin tid.

Neil Young skulle opprinnelig produsert albumet, samtidig som han ustanselig sluttet og ble med igjen i Buffalo Springfield. Love-medlem Bryan Maclean var tidligere roadie for The Byrds. Arthur Lee pionerte den svarte hippielooken før Jimi Hendrix og Sly Stone adopterte den. «Forever Changes» er ikke uten grunn blitt kalt Los Angeles\' svar på «Sgt. Pepper».

Riktignok skrøt musikkritikerguru Robert Christgau av «Forever Changes» allerede da den kom ut i 1968, og engelske kritikere omfavnet bandet, men albumet har mest av alt vist seg som et årgangsprodukt som bare har vokst seg større og større med åra.

Da Virgin-forlaget ga ut sin «All Time Top 1000»-bok i 2000, havnet den på 12. plass, foran album som Velvet Undergrounds bananplate, Miles Davis\' «Kind Of Blue», Van Morrisons «Astral Weeks», Nirvanas «Nevermind» og Beach Boys\' «Pet Sounds».

Rett i fengsel

Albumets mangeårige kultstatus skyldes først og fremst at Love aldri ble store i sin samtid, av den enkle grunn at Arthur Lee ikke ville forlate Los Angeles. Mens kompis og Love-beundrer Jim Morrison og The Doors turnerte beinhardt og ble stjerner, forble Arthur Lee og bandet hans et utpreget vestkystfenomen.

Utover 90-tallet fant «Forever Changes» fram til en generasjon yngre lyttere. Akkurat da den hardtlevende kulthelten - han holdt på å dø av en overdose heroin allerede sommeren 1968 - omsider kunne begynne å høste frukter av gamle bragder, skjedde det bisarre:

Arthur Lee fikk en dom på åtte år etter at det ble fyrt av skudd fra leiligheten hans i Sherman Oaks i juli 1995. Politiet fant en Magnum .44 og nok ammunisjon til at Lee ble mistenkt for å være terrorist og potensiell politidrapsmann. Lee bedyret sin uskyld, men det hjalp lite, ikke minst siden rullebladet hans inneholdt både narkosaker og en påstått brannstifting. Før det bar rett i fengsel, rakk han å spille en sagnomsust konsert på Cruise Café i Oslo.

Etter å ha sonet fem år i Pleasant Valley State Prison, ble han satt fri i desember 2001. Bare måneder etterpå er han tilbake på veien.

- Manageren min hadde gjort alt klart med turneen da jeg kom ut. Det føles veldig bra. Publikum har vært flott så langt. Mye lyd og mye varme følelser, forklarer Arthur Lee, som nekter plent å snakke om tida i fengsel.

- Jeg sier deg med en gang, og bare denne gangen: La sovende hunder ligge, sier han kryptisk.

Selvbiografi

Men Lee har åpenbart brukt tida i fengselet til å arbeide.

- Jeg har skrevet ei bok, det er en slags selvbiografi. Den heter «Love by Arthur Lee». Den starter med åra fra jeg gikk på high school, og handler blant annet om hvilke band jeg var influert av og om hvordan den første Love-konstellasjonen ble til. Det er hendelser som det jeg skriver om. Og om folk jeg har kjent. Jimi Hendrix og Jim Morrison.

- Målet mitt har vært å holde flyten og la det være ei morsom bok. Jeg har aldri skrevet ei bok før, men jeg har lest mye de siste åra, sier han i en sjelden fengselsrefererende setning.

- Hva har du lest?

- Det er personlig. Men ... jeg leste Bibelen i et par år. Ken Follett. Walter Mosley. Jeg har lest mange bøker.

Ny «Forever»

Nå turnerer Arthur Lee i Europa med sitt tidligere backingband Baby Lemonade under navnet «Love with Arthur Lee».

- Jeg sitter på masse materiale fra midten av 90-tallet. Jeg kan knapt vente på å begynne å spille inn denne nye CD-en. Den skal ha en slags «Forever Changes»-feeling over seg. Det kommer til å bli mitt beste album, påstår Lee, som også har ambisjoner om å gjøre «en Brian Wilson»: nemlig å spille hele «Forever Changes» live i riktig rekkefølge, fullt orkestrert med blåsere og strykere og siden gi det ut på plate. Han er åpenbart ikke ferdig med det albumet.

- Jeg skulle gjerne remikset «Forever Changes». Jeg kan høre at den totalt mangler min tilstedeværelse noen steder, mener han.

- På låta «The Daily Planet» var Neil Young innom i fem minutter eller noe sånt og bidro på arrangementet. Bandet mitt var så ute av det på dop, så det var studiomusikerne som spilte. Jeg skulle gjerne gjort «The Daily Planet» litt annerledes, sier Arthur Lee.

KULTHELT: 60-tallsbandet Loves ubestridte leder Arthur Lee (57) er tilbake etter fem års fengselsopphold. Onsdag kveld spiller han på John Dee i Oslo.