Kong Sverre

Bra idé, halvveis gjennomført.

CD: Sverre Thorstensen, alias Kong Sverre, spiller elektro på norsk. Ideen er ikke dum. Han tar ordentlig sats, men letter aldri. Problemet er gjennomføringa. De instrumentale, rene elektrosporene har lovende synthriff som ofte skjemmes av for pinglete, slappe beats, de mangler trøkk. Låtene med mer tekst, for eksempel «Maries Fetter» og «Iselin», er absolutt fengende. Men med sine enkle melodier og platte bokmålstekster fenger de litt på samme måte som Di Derre eller Trang Fødsel gjør: Motvillig. Noe bedre går det på tolkningen av «Sveve over byen», som er relativt tro mot originalen samtidig som deLillos’ småslappe, slentrende visepop settes inn i en ny og spennende kontekst. Kong Sverres versjon av arbeiderpoeten Arne Paasche Aasens tonesatte dikt «De nære ting» har derimot blitt så grumsete at «De uforståelige ting» er mer passende.