Kongeband

Når gitarhelten James Burton, superpianisten Glen D. Hardin og bassisten Jerry Scheff går på scenen under Elvisfestivalen på Rådhusplassen i Oslo i dag, markerer de slutten på ei musikkhistorietung uke i senioropprørets tegn.

  • Fleetwood Mac-grunnlegger Peter Green, Nancy Sinatra-bakmann og brumlende kulthelt Lee Hazlewood og norske juniorseniorer som Jan Eggum, Øystein Sunde, Ole Paus og Jonas Fjeld har alle gitt Rolv Wesenlund musikalsk backing i uka som har gått. Men noen-og-seksti-åringene som fortsatt går under navnet The TCB Band, er kanskje de fremste gamlisene i dette kobbelet. Trommis Ronnie Tutt kommer dessverre ikke, visstnok fordi han har steppet inn bak trommene i Neil Youngs backingband.
  • Skal man kåre tidenes beste backingband, blir det vrient å komme utenom Taking Care of Business-gutta. Det kanskje fremste eksemplet finner du i Elvis-konsertfilmen «That's The Way It Is» fra 1970, som i fjor ble gjenutgitt i en formidabel DVD-versjon med smukk lyd og mye tidligere usett materiale.
  • I «That's The Way It Is» ser du Elvis Presley som finner storformen foran en serie med Las Vegas-konserter. Han instruerer og fomler seg gjennom et smakfullt låtutvalg mens The TCB finner groovet. De intime opptakene fra øvingslokalet inne på MGMs studioområde er blant det beste Elvis gjorde overhodet. Konsertopptakene, med full orkester-og-kordamer-pakke, er ikke stort dårligere. En utsøkt årgang i Elvis' produksjon, fanget av kamera bare kort tid før nedturen begynte.
  • James Burton og rytmegitarist John Wilkinson står på tå hev gjennom hele konserten. De følger Kongens steg og vink med falkeblikk, og misser aldri en tone. Når 35-årige Elvis, flere år og kilo unna den svette, kvapsete framtoningen som ofte forbindes med hans Vegas-periode, tar turen ut i salen for å seriekline med et uanstendig antall kvinnelige publikummere, står bare The TCB Band der og pumper ut heit, hard, hurtig og fryktelig funky rock'n'roll.
  • Et kick ass -band av TCBs kaliber fikk selvsagt nok å gjøre etter hvert. Høydepunkter:

Elvis-fantasten Gram Parsons var stolt som en hane da han klarte å få med seg Burton, Hardin, Scheff og Tutt på innspillingen av sin solodebut «GP» (1972) og den posthumt utgitte oppfølgeren «Grievous Angel» (1973) - begge banebrytende album innen både rock og country. Parsons' vokale sparringpartner Emmylou Harris arvet kremlaget til sin egen countrydebut «Elite Hotel» (1975) og døpte dem, korrekt nok, om til The Hot Band . I 1983 dukket de opp på Johnny Cash- klassikeren «Johnny 99».