Kongebøker til besvær

Dronning Sonja har skrevet om sin pasjon for sunnmørsfjella, og Ari Behn skal skildre sin pasjon for Märtha, Gud og naturen.

  • I flommen av majestetiske bokutgivelser forvirres både leser og anmelder. For i krysningen mellom den representative og den kritiske offentlighet vet vi ikke lenger om vi skal kritisere, applaudere, slakte eller gi skamros.
  • «Den klisne offentlighet» kaller sosiolog Dag Østerberg denne sammenblandingen i Morgenbladet. Dronning Sonja tilhører den representative offentlighet - men leses i den kritiske. I den representative offentlighet - i dette tilfelle monarkiet - skal Sonjas representasjonsoppgaver (dersom hun utfører dem tilfredsstillende) vekke aktelse, uten å trenge å være gjenstand for drøftelser eller begrunnelser. Sonjas oppgave er å få det som representeres til å bli bekreftet som det er, i dets identitet eller «væren». Derfor passer det seg ikke å slakte Sonja når hun åpner en kunstutstilling, holder et foredrag eller gir ut ei bok.
  • Det samme gjelder for prinsesse Märtha, som også må sies å tilhøre den representative offentlighet, til tross for at hun har gitt fra seg apanasjen. Og her blir sammenblandingen enda tydeligere, fordi hun er gift med Behn - som tilhører den kritiske offentlighet. Hans forfatterskap må dermed underlegges de samme kritiske analysene som ligger til grunn for vurderingen av alle hans forfatterkollegaer.
  • Og her er det problemet med den bebudede bryllupsboka starter. Märtha og Ari skal skrive ei personlig kjærlighetsbok, med pilegrimsferden som metafor for deres forhold. En kan godt spørre seg hvor interessant ei slik bok egentlig er for allmennheten, men det mest problematiske er likevel at boka vil falle mellom alle stoler. Den vil leses i den klisne offentlighet, for å bruke Østerbergs termer. For hvordan skal ei slik bok egentlig vurderes?
  • Bokas berettigelse er tvetydig, fordi romantikk blandes sammen med noe kalkulert og salgsfremmende. Selv om inntektene går til Märthas fond for funksjonshemmede, vil den likevel være et ledd i parets kommende karrierer som kulturrepresentanter og forfattere. Ønsker de to at vi skal vurdere boka som et kunstprodukt? Eller skal boka være et slags konsentrert uttrykk for kjærlighet innad i kongehuset - som i neste omgang styrker monarkiet? Kan vi få vurdere boka litterært, eller skal vi bare konstatere deres ubegrensede følelser for hverandre? Om vi velger å kritisere boka, kritiserer vi da også monarkiet?
  • Kongehuset risikerer å falle i samme grøft som fotograf Per Heimly, som solgte bilder av sin beste venn til Se og Hør. Ved å gi ut sine egne følelser i bokform, selger de også noe av det innerste av seg selv til offentligheten. Og vi på vår side - lar oss målbinde av prinsessen og hennes nærmeste.