Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Kongelig bygdesladder

TOR BOMANN-LARSENS

hypotese om at Kong Olav ikke var sønn av Kong Haakon, men av en engelsk livlege (eller hans sønn) gjennom kunstig inseminasjon, rører både ved følelser og konstitusjonelle aspekter. Den bør derfor gås nøye etter i sømmene. Med tilstrekkelig kraft og ensidighet kan nær sagt hva som helst «bevises». For historikerne er det derfor et vanlig krav ikke bare å argumentere for egen sak, men også å stille opp, drøfte og eventuelt avvise alternative hypoteser. Hypotesen om at Kong Olav var sønn av en livlege støtter seg på flere slags indisier, men samtlige kan ha andre sannsynlige forklaringer.

1. At prins Carl (senere Haakon VII) bare hadde tilgang til sin kone én gang i løpet av den perioden unnfangelsen skal ha funnet sted, er nærmest ubrukbart som bevismiddel. Statistiske resonnementer kan ikke brukes på et enkelttilfelle som dette. Det samme gjelder at de først fikk barn etter seks års ekteskap. Alle vet at slikt hender stadig vekk.

2. Om prins Carl var faren, skal barnet ha kommet litt utenfor vanlig termin. Men ikke så mye at det for alvor blir problematisk, noe også den medisinske ekspertisen understreker.

3. Prinsessens opphold på et privat hospital kan gis flere forklaringer som kanskje er vel så plausible som at hun skulle «påføres» et barn. Tilsvarende gjelder andre «mystiske» omstendigheter.

4. Det er ikke framlagt noe bevis eller indisium på kunstig inseminasjon, annet enn at det var teoretisk og teknisk mulig. Om det var slik at livlegen foretok en befruktning, hvorfor da ikke på «naturlig» måte? Slikt er jo ikke ukjent i kongehusenes historie.

5. Det tilsynelatende viktigste bevismiddelet er to bilder med en viss likhet: av Kong Olav og livlegens sønn. Det er tvilsomt om hypotesen ville ha blitt framsatt uten dette. Men dette er også svakt som begrunnelse, og kan like gjerne bero på en tilfeldighet. Her burde man fått ytterligere dokumentasjon: flere bilder, beskrivelser, opplysninger om noen andre reagerte på en slik «familielikhet». Og for øvrig: Hva med en alternativ hypotese om slektskap gjennom andre ledd (som skjørtejegeren Edvard VII)?

HYPOTESEN

om livlegens farskap har neppe særlig annerledes status enn vanlig norsk bygdesladder. Den er mulig, kan være riktig, men om den er sannsynlig vet jeg ikke. Noen overbevisende sannsynlighetsovervekt kan jeg ikke se. Det er dessuten et problem at Bomann-Larsen er eksklusiv «kongelig hoffleverandør». Det er ikke mulig for andre, som ellers i historieforskningen, å gå kildearbeidet kritisk etter i sømmene.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media