FORSKUDD PÅ ARV: Märtha Louise har fått eiendommen Bloksberg på Hankø som forskudd på arv fra kong Harald. Her fra slottsplassen tidligere i år.
Foto: Terje Bendiksby / NTB scanpix
FORSKUDD PÅ ARV: Märtha Louise har fått eiendommen Bloksberg på Hankø som forskudd på arv fra kong Harald. Her fra slottsplassen tidligere i år. Foto: Terje Bendiksby / NTB scanpixVis mer

Märthas bassengbråk:

Kongelig mageplask

Raushet og inkludering er hedersord, men ikke når det kommer til bruk av offentlige penger til private formål.

Kommentar

Utbygging, kommunal godkjennelse, håndverkere, arkitekter og ferdigattest. Vi kunne alle trengt en slottsforvalter i våre liv som kunne tre inn når vår verden ble komplisert, og utendørsbassenget ikke bygget seg selv.

Märtha Louise sa fra seg tittelen i 2002. Året etter satte hun igang et omfattende prosjekt med utendørs saltvannsbasseng og dusjanlegg på Bloksberg på Hankø, strandeiendommen som hun fikk som forskudd på arv fra kong Harald. Etter at arbeidene stoppet, fagfolkene trakk seg og kommunen beordret stans, grep hoffet inn for å styre prosjektet.

Slottsforvalter Ragnar Osnes skal egentlig bruke hoffets lønnsressurser til å forvalte de offentlig eide, kongelige eiendommene. Drift, vedlikehold og utvikling av de mange private eiendommene skal dekkes over apanasjen.

I sommer avdekket Dagbladet likevel at Det kongelige hoff hvert år siden 2002 har brukt betydelige beløp på forvaltning, drift og vedlikehold av de kongeparets og kronprinsparets sju private hus, hytter og eiendommer i Sør-Norge, gjennom lønnsmidler til en rekke ansatte som gjør jobben. Dette er klart i strid med Stortingets forutsetninger om bevilgningene til de kongelige.

I dag har Dagbladet vist at det økonomiske samrøret også inkluderer deler av kongefamilien som lever utenfor Stortingets bevilgninger.

På Stortinget i dag har det kommet sterke reaksjoner på hoffets inntreden i Märtha Louises private byggesak. Det er bare en forsmak på oppgjøret som kan komme om drøye to uker, når statsbudsjettet for neste år legges fram. Kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner har nemlig varslet at han vil hvitvaske 15 år med pengebruk i strid med Stortingets bevilgninger, ved enkelt og greit å tilpasse ordlyden i budsjettet.

Det er vanskelig å tenke seg at Stortinget kan godta dette. Det er ikke Jan Tore Sanner som bevilger penger til de kongelige, det er det Stortinget som gjør. Flere medlemmer i Kontroll- og konstitusjonskomiteen har nå bedt om en redegjørelse fra ministeren om pengebruken gjennom de siste femten årene.

Tida er overmoden for en helt ny type åpenhet. Kongehuset er ikke omfattet av offentlighetsloven, noe som gjør det tilnærmet umulig å få innsikt i hvordan de offentlige midlene disponeres. Poenget er ikke at media skal få gasse seg i detaljer om hvor kongen kjøper sokkene sine, men at det skal være åpenhet om drift og vedlikehold av offentlig eiendom og dermed kontroll med at pengene brukes slik de skal.

Dagbladets serie med saker om økonomien til de kongelige, viser en ukultur som må ryddes opp i.

Da kongen holdt tale i slottsparken nylig, fikk ham skryt for å gi en vid definisjon av hva det vil si å være norsk. Raushet og inkludering er hedersord når det gjelder samfunnet, men ikke når det kommer til bruk av offentlige penger til private formål.