Hovedscenen, Publikum: Ca. 5000 KONSERT: Tromøy (Dagbladet) Progmetalheltene Opeth måtte onsdag kaste inn håndkleet på grunn av sykdom. Selv om bandet har en stor og lojal fanskare her til lands, var det neppe mange som felte sine krokodilletårer på samme måte som de forsmådde ungpikene som måtte vinke Pete Doherty & co. farvel. Erstatteren Satyricon er nemlig et band med en underfundig cross over-appell tross sitt til dels kompromissløse Mye av grunnen ligger nok i vokalist Satyr Wongravens autoritære men samtidig Nå skal ikke jeg påstå at låter som «K.I.N.G.» og «Fuel For Hatered» er de drøyeste kodene å knekke. Da var nok Converges nådeløse og komplekse mattehardcore en vanskeligere materie å fordøye for festivaltrøtte ungpiker med Billabong-vesker rundt skuldra. Men, Satyricon er Den er en mer renskåret og organisk i
Dualitet
Der tidligere nevnte låter har en udiskutabel mainstream-appell i kraft av sine slagordaktige tekster og effektive oppbygning, viser sanger som «Havoc Vulture», «Forhekset» og «With Ravenous Hunger» bandet fra en mer innbitt, kompleks og fandenivoldsk side. Det er denne dualiteten som gjør dem interessant både for menigmann og den harde kjerne.
Autentisitet
Der Dimmu Borgirs konsert i Amfiet forleden dag bar preg av eskapisme og middelalder, er det et mer realismepreget mørke som farger Satyricons sortmetal.
Kongelig
Inkluderende og kompromissløst.
