KRITISK BLIKK: Kongefamilien har vært gjenstand for mange kritiske artikler i Dagbladet det siste året. Hvilke kritikkverdige forhold blir det egentlig varslet om her som ikke er kjent eller omtalt tidligere? spør artikkelforfatteren. Foto: Det kongelige hoff / Jørgen Gomnæs / NTB Scanpix
KRITISK BLIKK: Kongefamilien har vært gjenstand for mange kritiske artikler i Dagbladet det siste året. Hvilke kritikkverdige forhold blir det egentlig varslet om her som ikke er kjent eller omtalt tidligere? spør artikkelforfatteren. Foto: Det kongelige hoff / Jørgen Gomnæs / NTB ScanpixVis mer

Medier

Kongemakta og varslerne

De aller fleste arbeidstakere er bundet av taushetsplikt.

Meninger

I snart ett år har Dagbladet satt et kritisk søkelys på «Kongemakta». Jeg stiller meg ikke avvisende til at Dagbladet har avdekket forhold det var nødvendig å rydde opp i, men jeg stiller spørsmål ved måten Dagbladet har ispedd anonyme varslere med tilknytning til Hoffet.

Dagbladet har framhevet at de ansatte ved Hoffet er bundet av «livslange taushetserklæringer». Hva er spesielt ved det? De aller fleste arbeidstakere er bundet av taushetsplikt, og omfanget varierer – avhengig av interessene som skal beskyttes. Pålegget om taushet varer i utgangspunktet livet ut. Det skulle gjort seg om en lege etter fem år gikk ut og fortalte hvordan det sto til med deg.

Taushetsplikt kan trumfes av viktigere hensyn. Varslingsreglene i arbeidsmiljøloven har definitivt en side til det. Under dette dekket har anonyme kilder trosset Hoffets taushetserklæring ved å uttale seg til Dagbladet. I oktober 2016 er disse blitt sitert på – og oppgitt som kilder til – forhold som sies å bli avdekket ved dette. Jeg merker meg derfor Dagbladets kommentar «En varsler i det kongelige hus» 12. mars. Nå presiseres det, ganske overraskende, at tidligere avsløringer ikke er basert på anonyme kilder. Hvordan skal man tolke det? Har kildene brutt sin taushetsplikt, uten at det var nødvendig for saken? Og i en riksdekkende avis? Dagbladet skyver kildene både foran seg og vekk.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Dagbladet bør være varsom med å lokke mennesker til å bryte taushetsplikten sin i løfte mot ikke bare kildevernet, men mot varslervernet etter arbeidsmiljøloven. Det kan være et skjørt vern. Statusen som varsler avgjøres ikke av Dagbladet, men av domstolen. I en arbeidsrettssak. Å gå til avisen kan være en aktverdig måte å si fra på, men det vil sjelden vurderes slik. Risikoen er avskjed, og i tillegg anmeldelse og straff for brudd på taushetsplikten. Jeg spør meg derfor hvem sitt beste det er journalisten har ivaretatt her.

Dagbladet setter samtidig leserinnlegget fra «Kongens lydige lakeier» 11. mars inn i varslingsinstituttets juridiske ramme. Den anonyme forfatteren omtales som «en varsler». Jeg finner innlegget velskrevet, men så full av hemmeligheter at det bare blir en innledning. Hvilke kritikkverdige forhold blir det egentlig varslet om her som ikke er kjent eller omtalt tidligere?

Det leserbrevet i størst utstrekning omtaler av nytt, er arbeidsmiljømessige forhold. Sosialt samspill mellom kolleger. Omorganisering, rivalisering og posisjonering i lys av tidens tann.

Dette er ikke særegent for Hoffet, det skjer på alle arbeidsplasser. Forfatteren forteller at vaskeren synes det er mer stas å jobbe på Slottet enn på en bensinstasjon, men hvorfor må det fram? Eller at kolleger har «svelget mange kameler» for å beholde jobben? Det er kanskje lesverdig, men uverdig.

Med slike holdninger, og sine skarpe interne observasjoner, så undrer jeg hva lakeien selv har gjort for å bidra til et godt arbeidsmiljø? Eller, for å få avdekket de eventuelle kritikkverdige forholdene han mener å sitte på? De fleste har historier om sin arbeidsplass sitt indre liv. Å fortelle at man har en hemmelighet, men ikke vil fortelle den, handler kun om å gjøre seg selv interessant. Akkurat dét har ikke interesse for spørsmålet om hvordan fellesskapets verdier forvaltes.

Lakeien kan også åpne sine dører, i de fora hvor kritikken skal gå.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook