Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Kongen av britisk cool

Men Michael Caine vokste opp blant utskudd og kriminelle.

I 1993 ble Michael Caine (69) adlet og forvandlet til sir Michael Caine. 60 år tidligere ble han født i Sør-London og døpt Maurice Joseph Micklewhite. «Fortell en cockney at det er noe han ikke kan klare,» har Caine sagt en gang. «Så vil han bruke resten av livet på å bevise det motsatte.»

NOEN MÅ HA FORTALT

unge Micklewhite at han ikke kunne bli skuespiller. Han har i hvert fall for lengst bevist at det er noe han kan. Han liker å understreke at han er en profesjonell skuespiller. At han alltid kan replikkene sine og gjør det han blir bedt om. At han hater slurv. Slik har han spilt seg gjennom film etter film. Enkelte mesterverk, men definitivt også enkelte hysterisk dårlige filmer, som f.eks. «Jaws: The Revenge» eller «Beyond the Poseidon Adventure».

  • Årets mann i britisk film er Michael Caine, Oscar-nominertfor rollen i norgesaktuelle «The Quiet American».

  • Siden 1956 har Caine spilt i mer enn 130 filmer - mange gode og noen hysterisk dårlige. 14. mai fyller han 70.

Som Caine selv har uttrykt det: Enkelte jobber tar man for å betale husleia. Men selv om Caine ikke er en mann av de store ord, er han på sitt beste en førsteklasses skuespiller. I likhet med sin generasjonsfelle Sean Connery gjør han maksimalt ut av det han til enhver tid driver med: fra karakterstudier til råskårne actionfilmer. Hva er hemmeligheten?

CAINE ER EN AV MANGE

mannlige skuespillere i sin britiske generasjon som kommer nedenfra: fra arbeiderklassebakgrunn. Albert Finney, David Hemmings, Terence Stamp, Peter O'Toole, for å nevne noen. Allerede da han 30 år gammel fikk sin gjennombruddsrolle i krigsdramaet «Zulu» i 1963, hadde han gjort dype erfaringer både i privatlivet og i filmbransjen.

Barndomshjemmet i London ble bombet i filler slik at familien måtte evakuere ut på landsbygda. Caine var en skoletaper, vokste opp blant utskudd og kriminelle, ble soldat, blant annet i Korea-krigen, men var med sin konsekvent antiautoritære legning en håpløs menig. Han giftet seg, men ble tidlig skilt. Da faren døde, var Caine skilt, arbeidsløs - en tilsynelatende taper. Han hadde jobbet som statist og med småroller i filmer, men uten noen påfallende suksess. «Zulu» forandret det hele.

MED NOEN FÅ, MEN EFFEKTIVE

filmer etablerte Caine seg som et filmikon. I «Alfie» tar han ut all sin cockneyråskap og sin frekke sjarm. En casanova i swingin' London. Med «The Ipcress File» blir han James Bonds motstykke: en spion fra proletariatet, med briller, gule krøller og mer kraft i kjeften enn i nevene. Spionrollen er et av Caines glansnumre, gjennom en hel serie filmer.

Soldat er en annen, fra «Zulu» via «Play Dirty» til «A Bridge Too Far» og «Battle of Britain». På den andre siden spiller han tysk sabotør med glans i «Ørnen har landet». En av Caines spesialiteter er skiftet mellom kjølig tilbakelenthet og et eksplosivt temperament, fra øm sjekkekunst til brølende latter - alt sammen understreket av hans røffe, men litt forfinete utseende: det dovne dåreblikket som skjuler en hvilken som helst følelse.

IFØLGE EN REGISSØR

er Caine ekspert på «å gjøre ingenting» når han er på lerretet. Denne cool-holdningen kommer aller best til uttrykk i gangsterfilmen «Get Carter», hyllet gang på gang som tidenes britiske kultfilm. I rollen som no-nonsense-hevneren Jack Carter med dobbeltløpet hagle og en nådeløst kynisk jeg-lar-meg-ikke-stanse-holdning setter Caine en standard som har satt en mal for britiske gangsterfilmer helt fram til 90-tallets «Lock, Stock & Two Smoking Barrels»-bølge. «Caine er Carter», lød slagordet i 1971. Men Caine er Caine. «Min appell, hvis jeg har noen,» sa han i 1967, «er at jeg reflekterer den vanlige mann. Gutten i nabohuset - hvis den gutten har en god manusforfatter.»

VETERAN: Rollen som reporteren Thomas Fowler i «The Quiet American» er en av mange klassiske tolkninger fra den britiske skuespilleren Michael Caine, som ble adlet i 1993.
Utforsk andre nettsteder fra Aller Media