kongen av göteborg

Håkan Hellström er forelska. Vi dro til Göteborg for å snakke om det.

- FY FAN, vad jag er umoden.

Håkan Hellström skriker det ut. Byen er full av tanter og tragedier, vinden holder en tale ved en hamburgerbar, den har blåst seg trøtt og alle jentene har gått hjem. Håkan sto foran speilet denne morgenen, han ville forandre alt, sa han, alt han så.

Og siden han sto i Vasaparken, og så jenter og gutter i kjærlighetslunden, sa han at han skulle bytte plass med hvem som helst på sekundet, om han kunne. «Kom, kom, Armageddon», sang han. Dagen var en av de dimmige.

Han tramper rundt i byen sin nå. De samme, gamle gatene. Mye trasighet her. Det dufter av alle høstens dufter, og det er vissent, mørkt og kaldt.

- HVORDAN GÅR DET med livet ditt nå?

- Livet?

Håkan snur seg bort. Knytter det røde og sorte skjerfet rundt halsen.

- Livet mitt føles som en tegneserie. Jeg blir kastet mellom ulike ruter, det er kaos, litt lykke og mye energi. Jeg forstår ingenting. Det er slik livet mitt har sett ut i to år nå. Satt sammen av billedruter i en tegneserie som nesten ikke henger sammen.

Håkan forteller om sitt store drama.

- Dette livet mitt, det går...opp og ned...og siden.. opp igjen og så ned. Og så opp, og så ned. Det finnes ingen stabilitet.

- Du har vært forelska i det siste?

- Ja. Det er spesielt.

- Er det sterkt?

- Sterkt som ild.

- Hun liker deg opplagt?

- Formodentlig ikke. Neppe.

- Er hun klar over at Håkan Hellström går rundt og tenker på henne?

- Jeg vet ikke.

- Men du har sagt det til Expressen og hele Sverige?

- Jo, jo. Jeg er litt blåøyd når det kommer til sånne saker. Jeg glemmer ofte at jeg sitter i et intervju. Jeg innser det ikke, før det er for sent. Og så er det åtte år siden sist. Jeg hadde glemt av hvordan det kjentes. Det gjør vondt. Det føles som om jeg må si det til henne selv snart. Kanskje jeg tar henne med ut i skogen. Tror du jeg skal gjøre det?

HÅKAN SIER AT han har lengtet slik.

- I fjor tenkte jeg at det var skjønt å være singel. Nå kjenner jeg at the lonely days are over . Jeg vil teste noe annet.

- Hvorfor forteller du alt dette?

- Man kan ikke isolere musikken og personen. Jeg byr deg på et totalt ærlig intervju, jeg erkjenner alt. Slik kan folk få en full forståelse av hvem jeg er. Jeg tror at musikken vokser da. Som i forholdet til mine egne favorittartister. Jeg vil vite mer om dem. Når jeg vet, synes jeg at musikken blir bedre.

- Har du høy selvtillit, Håkan?

- Når vi snakker om musikk, har jeg uendelig med selvtillit.

- Og om vi snakker om deg som person?

- Du spør og skal få svar. Jeg halter rundt på krykker på alle andre områder i livet.

DET ER NOEN SOM sier at Håkan er preget av sitt tidlige miljø. Av moren, psykoanalytikeren. Av livet i forstaden. Det knøt seg for ham i ungdommen, han dirret av redsel. Han kjente skammen. Han klarte ikke å lese høyt for klassen engang. Fikk ikke sove om nettene. Det var musikken som kom og befridde ham fra angsten.

- Hvordan var oppveksten din?

- Ingen spesielle vanskeligheter, var det? Jeg bodde ute i en middelklassevilla i Vestra Frølunda. Foreldrene mine var helt vanlige, mor spilte trompet, og far sov vel en del. Jeg var som hvem som helst. Men nå er jeg en liten gullfisk, må du vite. Svømmer, og så er allting glemt. Det kan være leit å glemme, men det er ganske skjønt iblant, når jeg har gjort dumme saker.

Håkan har glemt en del.

- Ja, det er sant. Når du sier det. Det at jeg måtte skifte skole da jeg var 12. Og at det ble en del knuffing og tumulter. Jeg ble flyttet til en klasse i byen. Begynte å spille. Møtte mennesker. Folk som jeg omgås med den dag i dag. Det var der, på den skolen, at det begynte for meg.

De nye vennene til Håkan hadde svarte klær, de klinte på seg kajal og liksminke, de ble banket opp fordi de var rare. Men det ble musikk av det, et helt liv av det. Men komplikasjonene sto i kø.

Håkan hoppet av bandet Broder Daniel ei uke før gruppa fikk platekontrakt. Han angret seg, men for sent. Først et par år senere bød sjansen seg på nytt. Men trommeslageren og bassisten Håkan hadde alltid skrevet sanger som ikke fikk plass noe sted. Han spilte dem inn selv. Det var bare et eksperiment, sa de. Eksprimentet kom iform av debutalbumet «Känn ingen sorg for mej Göteborg». Det solgte i 120000 eksemplarer. Håkan ble kåret til Sveriges beste artist to år på rad.

NÅ ER OPPFØLGEREN «Det er slik jag sejer det» her. «Kom igjen Lena» heter hans nyeste hit-skudd. Det er den nydelige historien som går. Om Håkan som sendte en SMS til en venninne, hun sto på kanten av stupet.

«Kom igjen nu», skrev Håkan. «Bryt inte i hop nu».

- Hun heter forresten ikke Lena, hun heter Lovisa, sier Håkan.

- Hvordan har hun det nå?

- Hun visste ikke at jeg hadde skrevet låten til henne. Men så forsnakket jeg meg, i et intervju. Jo, men jeg hadde glemt at det var et intervju jeg satt i med den journalisten. Faen, det er det jeg brenner meg på hele tida.

Dagen etter fikk Håkan en SMS av Lovisa. Hun hadde lest avisa. «Så glad jeg ble nå», skrev hun.

HÅKAN STUPER ALLTID med hjertet først. Det faller mange tungt for brystet at han gjør det. En norsk anmelder følte for å si følgende denne uka: «Han framstår som en sliten tosk som tror han kan kjøpe deg med sin gutteaktige sjarm og juge deg rett opp i ansiktet om hvor utrolig ukorruptert og uovertruffen følsom han er».

- Jeg har ingen intensjoner om noe som helst. Jeg farer bare rundt blant kanalene, parkene og gatene her. Låtene har blitt til ut av hva jeg kjenner når jeg går rundt her i byen og sparker på steiner. Det gjør jeg hver bidige dag. For jeg har ikke så mye annet å gjøre.Låtene er ellers skrevet under fullstendig galskap, en rus som fulgte med sjokket og suksessen. Sangene ble skrevet mens jeg satt midt inne i en drøm.

- Har du våknet nå?

- Jeg vil ikke våkne. Det er derfor jeg aldri setter meg ned for å reflektere over hva jeg holder på med. Og det er derfor jeg aldri tar ferie. Jeg stanser aldri. Vi avsluttet den enorme turnéen i Bø i Norge ifjor, og vi kjørte hjem på natta. Vi var hjemme mandag morgen. Vi stoppet bussen utenfor Sveriges Radio, og begynte å spille inn de nye sangene. Jeg går ikke rundt og spør hva folk synes, jeg vil ikke utdanne meg i noe. Tiden er knapp. Den er det, faktisk.

- Hvor lang tid har du?

- Det er det jeg ikke vet. Det er derfor det gjelder å være totalt oppriktig. Jeg kan havne under en langtransport i morgen.

I NORGE SPURTE man fans om hva det var med Håkan som traff dem. En sa:

«Håkan synger om mislykkede white trash-folk fra Skandinavia som vi alle kan kjenne oss igjen i».

- Jeg hilser tilbake: Mislykkede white trash-folk unite. Come together. I Bergen, Trondheim og Oslo. Jeg skal være der for dere. Jeg elsker å komme til Norge. Jeg har vært inne på tanken på å flytte dit. Jeg vil tilbake nå. Jeg skal tenne stjernene over Norge.

Men Håkan flyttet inn i egen leilighet i Göteborg, i stedet. Ut fra mor. Inn til seg selv.

- Jeg ville prøve å leve livet slik de andre sier at det skal leves.

- Hvordan går det?

- Jeg er ikke spesielt ensom. Jeg trives ikke så godt med å bo for meg selv, bare. Jeg kunne ha sagt at det er fantastisk. Fest hele tiden og tjeior natten lang. Slik er det ikke. Jeg har gått på veggene. Det er ikke bra. Ikke bra for hodet. Jeg flyr ut med kameratene mine, istedet. Jeg sover der bare, i leiligheten. Det er ingen møbler der. Ingenting. Bare en seng. En stund tenkte jeg, jeg behøver ingen seng heller. Men jeg har fått den opp nå.

UNDER FOTOGRAFERINGEN holder Håkan seg til hjertet, som om han har vondt der inne et sted. Han spiller bare, det er overtydelig.

- Bare en liten ting, sier Håkan.

- Kan jeg få se hvordan jeg ser ut på bilde? Jo, for jeg er litt urolig for hvordan utseendet mitt er. Jeg ser aldri resultatet av de fotografiene dere tar.

Håkan Hellström studerer seg selv, det går noen sekunder, før han sier:

- Fan, jag ser inte klok ut. Hva skal jeg gjøre?<> Taperen vant igjen! Les konsertanmeldelsen her.

<B>SVENSKEFAEN: - Gjennom musikken kan jeg vise de menneskene som avskydde meg, at jeg er noe. Jeg skal knocke dem ut en vakker dag. Dette er det eneste jeg kan. Jeg kan aldri hevde meg mot de snobbete, pene menneskene, jeg kan aldri spille i deres divisjon. Så jeg lager meg en annen divisjon istedet. Musikken er en sånn divisjon, hvor man kan være best om man vil. Gjennom musikken kan tapere som meg bli konger, sier Håkan Hellström.